FagartiklerFagartikler

Din guide til effektiv styring og utvikling av bedriften.

Prøv gratis
Petter Hartz-Hanssen
Sverdrup Advokatfirma

Avtaler mellom aksjonær og selskap

Eksempler på avtaler mellom aksjonær og selskap
Sentralt i forarbeidene til den nye aksjelovgivningen var fokuseringen på at selskapene til enhver tid skulle ha en forsvarlig egenkapital, og derved styrke kreditorvernet. Dette var også ett av hovedhensynene bak aksjeloven § 3-8, hvoretter selskapets erverv av eiendeler/tjenester fra aksjonær og dennes nærstående krever generalforsamlingens godkjennelse dersom vederlaget overstiger 10 % av aksjekapitalen (5 % i ASA). Ved siden av kreditorvernet, skal bestemmelsen kontrollere såkalte "etterstiftelser", samt forebygge brudd på likhetsgrunnsetningen mellom aksjonærene.

Bestemmelsen avløser aksjeloven av 1976 § 2-9 a som kun gjaldt for allmenn aksjeselskaper, men har et noe videre anvendelsesområde. Dette vil i mange situasjoner bety en betydelig innskjerping i forhold til de tidligere reglene.

Det er usikkert om bestemmelsen omfatter tilfeller der det er aksjonæren som erverver eiendeler eller tjenester fra selskapet mot vederlag i penger. Andenæs' "Aksjeselskaper Allmennaksjeselskaper" besvarer spørsmålet benektende (s. 323). Aarbakke m.fl. "Aksjeloven og allmennaksjeloven" viser til at de interesser bestemmelsen tar sikte på å beskytte, kan tilsi at også tilfeller der selskaper mottar penger for selskapets ytelser til aksjonæren, er omfattet av bestemmelsen (s. 172). Den alminnelige oppfatningen er antagelig at reglene ikke omfatter f. eks. et salg av en bolig fra selskapet. Her kan man imidlertid få spørsmålet om det foreligger et utbytte og om utbytte er lovlig der vederlaget fra aksjonæren er under omsetningsverdi på eiendelen.

Bestemmelsen gjelder selskapets erverv av "... eiendeler, tjenester eller ytelser...", og vil altså i utgangspunktet også omfatte ansettelsesavtaler, avtaler om konsulenttjenester og leieavtaler.

Vår oppfatning er at lån til aksjonær ikke omfattes av bestemmelsen, siden det er gitt egne regler i aksjeloven om dette i § 8-7.

Ved vurderingen av vederlagets størrelse må fremtidige ytelser diskonteres til nåverdi. Det fremgår av forarbeidene at ved løpende ytelser som leieavtaler, vil kontraktstidens lengde, eventuelt oppsigelsesfristen danne utgangspunkt for verdiberegningen. Det fremgår videre av forarbeidene at dersom en forpliktelse deles opp i flere mindre enkeltstående avtaler, kan det være aktuelt å vurdere avtalenes samlede verdi etter en omgåelsesbetraktning.

Er det inngått en avtale med en aksjonær hvor selskapets vederlag utgjør over 1/10 av aksjekapitalen skal styret sørge for at det utarbeides en redegjørelse for ervervet etter reglene i Aksjeloven § 2-6. Altså en redegjørelse om aksjonærens ytelse. Redegjørelsen skal forelegges generalforsamlingen og være et saksdokument ved generalforsamlingens behandling av avtalen. Ifølge lovbestemmelsen skal redegjørelsen "... uten opphold meldes til Foretaksregisteret". Aarbakke m.fl. legger til grunn at redegjørelsen skal sendes Foretaksregisteret selv om saken ennå ikke er behandlet av generalforsamlingen (s. 174), mens Andenæs forutsetter at innsendelsesplikten til Foretaksregisteret kun gjelder hvor generalforsamlingen godkjenner avtalen (s. 325). Det er vår oppfatning at det siste gjøres i praksis. Ved behandling av saken i styret vil vedkommende aksjonær være inhabil, men inhabilitetsreglene i generalforsamlingen er mindre vidtgående enn i styret, slik at det er intet i veien for at aksjonæren i generalforsamlingen stemmer for å godkjenne avtalen mellom selskapet og seg selv. Har man å gjøre med enmannsaksjeselskaper hvor aksjeeieren utgjør både styret og generalforsamling vil inhabilitetsreglene ikke gjelde.

Redegjørelsen og en kopi av generalforsamlingsprotokollen meldes Foretaksregisteret på det ordinære endringsskjemaet i feltet for diverse - post 28. Et eksempel på redegjørelse, bekreftelse og generalforsamlingsprotokoll kan være følgende:

Ole Knudsen eier alle aksjene i X AS. Selskapet har en aksjekapital på kr. 100 000,- og skal kjøpe en fast eiendom av Oles ektefelle Kari Knudsen. Eiendommen har en takst på kr. 1 200 000. Styret i selskapet utarbeider følgende redegjørelse:

Redegjørelse fra styret i X AS om avtale mellom selskapet og aksjonærens ektefelle

Til generalforsamlingen i X AS.

Som styret i X AS avgir vi i samsvar med aksjeloven § 3-8, jf. Aksjeloven § 2-6 følgende redegjørelse:

I avtale med Kari Knudsen datert 5. mai 2000 er det foreslått at Kari Knudsen skal overdra en blokkleilighet til X AS mot vederlag fra selskapet. Avtalen er vedlagt. Eiendelen som overdras er:

Gnr. 10, Bnr. 11, Snr. 12 i Oslo.

Vederlaget selskapet skal yte er kr. 1 200 000,-. Eiendommen er taksert og taksten tilsvarer minst det vederlaget som selskapet skal yte, jf. takst av 2. mai 2000 utført av takstmann MNTF Pettersen. Taksten er vedlagt.

Vi bekrefter at virkelig verdi av blokkleiligheten som i henhold til avtalen skal overdras, har en samlet verdi som minst tilsvarer det vederlaget som selskapet skal yte.

Styret i X AS

 

7. mai 2000
Ole Knudsen
Styreleder og enestyre

Bekreftelse

Til generalforsamlingen i X AS

Vi bekrefter opplysningene i redegjørelse datert 7. mai 2000 utarbeidet av styret i X AS i forbindelse med avtale om erverv av Gnr.10 Bnr. 11 Snr.12 fra Kari Knudsen, mot vederlag på kr. 1 200 000,-.

Oslo, 15. mai 2000
Marte Kirkerud
Registrert revisor

Protokoll fra ekstraordinær generalforsamling i X AS 02.06 2000

1. Åpning

På grunnlag av innkalling av 18. mai 2000 ble ekstraordinær generalforsamling i X AS åpnet av styreleder Ole Knudsen den 2. juni 2000 kl. 0900 i selskapets lokaler i Oslo.

Det fremkom ingen bemerkninger til innkallingen og generalforsamlingen ble erklært for lovlig satt.

Følgende aksjonær var tilstede:

Ole Knudsen med 50 aksjer.

2. Valg av møteleder og protokollfører
Som møteleder, protokollfører og til å undertegne protokollen ble Ole Knudsen valgt.

3. Sak til behandling

3.1 Godkjennelse av avtale mellom selskapet og aksjonærens ektefelle Kari Knudsen

Styret viser til redegjørelse av 7. mai 2000 fra styret i X AS vedrørende avtale mellom selskapet og aksjeeiers ektefelle, hvor det fremgår at selskapet skal ha inngått en avtale om kjøp av Gnr. 10, Bnr. 11, Snr 12 i Oslo for kr. 1 200 000,-. Redegjørelsen er vedlagt protokollen. Styret viser også til bekreftelse fra registrert revisor Marte Kirkerud av 15. mai 2000. Bekreftelsen er vedlagt protokollen.

Generalforsamlingen i X AS godkjente enstemmig ovennevnte avtale.

Generalforsamlingen ble deretter hevet.

Oslo, 2. juni 2000
Ole Knudsen

Dersom avtalen ikke godkjennes av generalforsamlingen, er den ikke bindende for selskapet. Hvis selskapet har oppfylt avtalen, skal ytelsen tilbakeføres. Aksjonæren kan ikke påberope seg legitimasjonsregelen i aksjelovens § 6-33 om overskridelse av myndighet. Den som har medvirket til inngåelsen eller gjennomføringen av en avtale som ikke generalforsamlingen godkjenner, kan bli ansvarlig for at oppfyllelsen tilbakeføres. Dette ansvaret er mest aktuelt for styret og daglig leder.

Generalforsamlingens godkjennelse trengs ikke vedrørende avtaler som inngås i forbindelse med stiftelsen, ved tingsinnskudd eller kapitalforhøyelser. § 3-8 gjelder heller ikke ved selskapets erverv av kursnoterte verdipapirer.

Godkjennelse fra generalforsamlingen kreves heller ikke for "... forretningsavtaler som ligger innenfor selskapets vanlige virksomhet og inneholder pris og andre vilkår som er vanlige for slike avtaler". Unntaket forutsetter altså at avtalen både må ligge innenfor selskapets forventede virksomhet, og at avtalevilkårene er armlengdebaserte som mellom eksterne parter. Det er ikke noe krav om at avtalen må være vanlig i den forstand at det gjelder en type avtale som selskapet ofte inngår. Eksempelvis vil inngåelse av en langsiktig leieavtale for selskapets lokaler, klart ligge innenfor selskapets virksomhet og vil kunne omfattes av unntaket dersom avtalevilkårene er forretningsmessig begrunnet. Videre vil en arbeidsavtale som er inngått på vilkår fastsatt i tariffavtale kunne falle inn under unntaksbestemmelsen.

Prisfastsettelsen av aksjonærens ytelse har vært sentral i forarbeidene. Fra Ot. prp. nr. 23 (1996-97) punkt 5.7 hitsettes:

"Endelig vil departementet presisere at en avtale om tjenesteytelser hvor prisen ikke er avtalt på forhånd, fullt ut vil være omfattet av bestemmelsen. Departementet ser at dette i enkelte tilfeller kan skape problemer, men vil bemerke at for slike avtaler er det grunn til å tro at unntaket for vanlige forretningsavtaler regelmessig vil gjelde. Ved avtaler med en advokat som også er aksjeeier i selskapet, vil bestemmelsen altså ikke gjelde dersom advokatens honorar ligger innenfor det som må anses som markedspris for advokattjenester."

"Avtaler med aksjeeiere som gjelder så vidt meget som en tidel av selskapets aksjekapital reiser etter utvalgets syn særlige spørsmål uten hensyn til på hvilket tidspunkt de inngås. Dette gjelder selvsagt ikke vanlige forretningsavtaler hvor avtalens innhold lar seg sjekke av mot hva som er vanlig praksis i næringslivet eller til og med mot rent markedsmessig fastsatte prisforhold."

Som det fremkommer av ovennevnte sitat er paragrafen like sentral om transaksjonen skjer straks etter stiftelsen av selskapet eller etter flere år. Det er altså ingen begrensning i tid.

Bestemmelsen i § 3-8 gjelder også for konserninterne transaksjoner. I aksjeloven § 3-9 heter det i første ledd:

"Når et konsernselskap inngår avtale med morselskapet eller et annet selskap i konsernet om erverv av eiendeler, tjenester eller ytelser, gjelder bestemmelsene i § 3-8 tilsvarende."

Det fremgår av samme lovsted at vesentlige avtaler mellom konsernselskaper skal foreligge skriftlig. Dersom selskapene er av ulik størrelse, er det antagelig tilstrekkelig for å kreve skriftlighet at avtalen er vesentlig for et av selskapene. Kravet til skriftlighet er kun en ordensforskrift, og er ingen forutsetning for at avtalen er gyldig.

I sammenheng med § 3-8 er det aktuelt å vise til aksjeloven § 6-13 tredje ledd, hvor det heter at i selskaper som bare har en aksjeeier, skal styret sørge for at avtaler mellom selskapet og aksjeeieren nedtegnes skriftlig. Det er altså ikke innlagt noe vesentlighetskriterium, slik at enhver avtale skal nedtegnes skriftlig selv om avtalen representerer en svært liten økonomisk verdi.