FagartiklerFagartikler

Din guide til effektiv styring og utvikling av bedriften.

Prøv gratis
Tom Larsen
Advokat, Revisorforeningen

Aksjonærlån - lett å trå feil

En aksjonær kan låne penger i eget selskap i stedet for å ta ut utbytte, men det er fort gjort å trå feil. I verste fall kan skattemyndighetene omklassifisere lånet til å være lønn eller utbytte med tilhørende beskatning.
Artikkelen er tidligere er publisert i "Revisor informerer" nr. 2-2012.

Utbytter fra aksjeselskaper beskattes med 28 %, mens lån fra eget aksjeselskap ikke beskattes. For å slippe beskatningen som for utbytte, fristes derfor mange til i stedet å låne pengene fra selskapet. Dette kan være fullt lovlig, men da må en del vilkår oppfylles.

Selskapsrettslige forutsetninger

De selskapsrettslige bestemmelsene om en aksjonærs lån i et aksjeselskap finnes i aksjeloven § 8-7 til § 8-11. Av den første bestemmelsen fremgår det at grunnlaget for hva selskapet kan låne ut eller stille som sikkerhet for eieren, er det samme grunnlaget som selskapet kan dele ut som utbytte. I tillegg kreves det for låne-/sikkerhetstilfellene at aksjonæren må stille betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling eller tilbakesøkning.

Utbyttegrunnlaget

Utbyttegrunnlaget er nærmere definert i aksjeloven § 8-1. Utgangspunktet for utbytteutdelingen er at selskapet kan dele ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital. Dette grunnlaget må reduseres med følgende poster:

  • udekket underskudd,
  • balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel,
  • den samlede pålydende verdien av egne aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant i tidligere regnskapsår, og kreditt og sikkerhetsstillelse etter §§ 8-7 til 8-9 som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av fri egenkapital,
  • den delen av årsoverskuddet som etter lov eller vedtekter skal avsettes til et bundet fond eller ikke kan utdeles som utbytte
Det er altså mye som må til før man kommer frem til selskapets mulige utlånsmulighet.

Forsiktig og god forretningsskikk

I tillegg til disse bestemte postene som begrenser utbyttegrunnlaget, må man etter § 8-1 fjerde ledd ikke i noe tilfelle beslutte utdelt mer enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller som må forventes å ville inntreffe. Denne vurderingen må også gjøres når lånemulighetene vurderes.

Den frie egenkapitalen måles pr. årsskiftet. Det tas ikke hensyn til positive hendelser etter dette tidspunkt, men det må tas hensyn til eventuelle negative hendelser, for eksempel at selskapet har hatt et tap eller lignende.

Disse bestemmelsene er de selskapsrettslige skrankene for å kunne låne ut penger fra aksjeselskapet til aksjonær eller dennes nærstående.

Vurderes på lånetidspunktet

En slik vurdering av lånets lovlighet må gjøres på låneopptakstidspunktet. Det er på dette tidspunktet at lånet må ligge innenfor utbytterammen og at kravet om å stille betryggende sikkerhet må oppfylles.

Utbytte og lån ”kjemper” om den samme frie egenkapitalen. Hvis noe tas ut som utbytte, vil mindre kunne lånes ut og motsatt.

Dersom et selskap låner ut mer enn den frie egenkapitalen, vil lånet være ulovlig og den ulovlige delen av lånet må straks tilbakeføres til selskapet. Hvis aksjonæren var i aktsom god tro da lånet ble utbetalt og sikkerheten er i orden, kan det likevel ikke påberopes overfor aksjonæren at lånet er ugyldig. En aksjonær med bestemmende innflytelse i selskapet vil aldri kunne påberope seg aktsom god tro på dette punkt.

Det at lånet er ulovlig, vil følgelig ikke være ensbetydende med at det må omklassifiseres til å være noe annet enn lån. 

Skatterettslige forutsetninger

Selv om en utbetaling oppfyller alle de selskapsrettslige kravene beskrevet foran, kan likevel skattemyndighetene omklassifisere utbetalingen fra å være et lån til å være lønn eller utbytte. En slik omklassifisering får dermed skattemessige konsekvenser i og med at det da blir skattepliktig enten som lønn med bruttobeskatning eller som utbytte med beskatning som kapitalinntekt.

Opprett skriftlig låneavtale

For å unngå å komme i en situasjon hvor lånet kan bli omklassifisert, må man sørge for at det opprettes en låneavtale hvor vilkårene for lånet fremgår. Det er viktig å passe på at avtalen inneholder bestemmelser om:

  • hvem som er forpliktet
  • lånebeløpets størrelse
  • rentebetingelser
  • tilbakebetalingsbetingelser
Det er ikke et absolutt krav om at denne type avtaler skal være skriftlige, men hvis en sak settes på spissen, vil man som skattyter sannsynligvis ha en vanskelig sak hvis man ikke gjennom en skriftlig låneavtale kan dokumentere forholdet.

Slike avtaler skal være behandlet av styret og vedtak om lån bør derfor også fremgå av styreprotokollen.

Forhold som kan indikere at det ikke foreligger et reelt lån er omtalt i Lignings-ABC:

  • Utbetalingen er ikke behandlet som lån i selskapets regnskaper.
  • Det er ikke protokollert noe om lånet i noen styreprotokoll.
  • Låneavtalen er uklar og ufullstendig, for eksempel mht. lånebeløp og tilbakebetalingsplikt.
  • Låneavtalen er ikke etterlevd, for eksempel ved at det ikke er betalt renter og/eller avdrag.
  • Lånebeløpet har økt ut over opprinnelig avtalt lånebeløp/låneramme uten at det foreligger ny/endret låneavtale.
  • Privat forbruk dekkes ved å øke gjelden i stedet for å ta ut utbytte/lønn.
  • Gjelden har økt så mye at skattyteren ikke har reell mulighet til å betale tilbake lånet.
  • Lånet er ulovlig etter selskapslovgivningen og det er ikke ordnet opp i forholdet etter at aksjonæren og selskapet ble kjent med at det var ulovlig.
Spørsmålet må imidlertid i ethvert tilfelle vurderes ut fra en helhetsvurdering.

Skattemyndighetene gir i Lignings-ABC uttrykk for at selv om lånet er gyldig etter aksjeloven kapittel 8, vil det etter omstendighetene kunne være grunnlag for å sette til side låneavtalen hvis det klart viktigste forholdet ved lånet er å utsette beskatningen av lønn/utbytte. Hvis det blir konklusjonen, vil lånebeløpet bli skattlagt som enten lønn eller utbytte.

Selskapet og aksjonæren velger

I de situasjonene hvor ikke-reelle lån for aksjonær som arbeider i selskapet, ender opp med å bli omklassifisert av skattemyndighetene, kan selskapet og aksjonæren velge om utbetalingen skal anses som lønn eller utbytte. Hvis vedkommende ikke arbeider i selskapet, må utdelingen bli omklassifisert til utbytte.

Det finnes mange saker som har vært avgjort av domstolene hvor skattyter er skattlagt i forbindelse med at lånet er omklassifisert. Hver sak må vurderes konkret ut fra den faktiske situasjonen som er mest sannsynlig.

Dersom aksjonæren har tilbakebetalt beløpet før skattemyndighetene omklassifiserer det ikke-reelle lånet, vil aksjonæren på et senere tidspunkt kunne få et tilsvarende beløp utdelt fra selskapet uten at han da skattlegges for beløpet.

I de tilfellene arbeidsgiver på et senere tidspunkt ettergir lånebeløpet, vil beløpet normalt bli skattlagt som lønn for vedkommende.