FagartiklerFagartikler

Din guide til effektiv styring og utvikling av bedriften.

Prøv gratis
Gunnar A. Dahl
Partner i DHT Corporate Services AS

Forberedelse til generasjonsskifte

Eierskapet i en virksomhet skifter stadig. Formuende familier kommer ikke utenom at før eller siden inntreffer generasjonsskifte, enten det skjer uforberedt ved død, eller det skjer gjennom nøye planlegging og overføringer i levende live. Artikkelen drøfter de vanligste problemene man må forholde seg til, og gjengir erfaringer på godt og vondt fra gjennomføring av en rekke generasjonsskifter.
Artikkelen er sist oppdatert i henhold til lovendringer per 01.01.2013

 

1. Innledning

Alle mennesker kommer på et tidspunkt til den situasjon at de må bestemme hva som skal skje med deres formue og den virksomheten som de driver. Erfaringene viser også klart at generasjonsskifte er en kritisk fase både i bedriftens og familiens liv. Litt spøkefullt heter det at du kjenner ikke dine søsken før du har arvet sammen med dem. Likeså har det lett for å oppstå betydelige konflikter mellom foreldre og barn.

Mange tror at generasjonsskifte reguleres av økonomi og jus. Selvsagt er dette viktig, men det er min erfaring at de psykologiske faktorene og mellommenneskelige relasjoner er vel så avgjørende for et vellykket generasjonsskifte. Dette tilsier at man må ta høyde for at det tar tid, ofte mye mer tid enn man forestiller seg.

I denne artikkelen vil jeg peke på hvilke forhold som erfaring med et betydelig antall generasjonsskifte har gitt meg mht. hva som er viktig i forberedelsesfasen. Det er en rekke fellesnevnere som går igjen. 

2. Oversikt over vesentlige problemstillinger ved generasjonsskifte.

Som det går frem av det ovenstående er problemstillingene mange i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av et generasjonsskifte. Følgende hovedområder står sentralt:

  • Partenes ønsker, forventninger og egenskaper.
  • Foreldrenes alder og helse.
  • Barnas sivilstand og alder, samt barnebarnas antall og alder.
  • Forhold til svigerbarn.
  • Forhold til eventuelle særkullsbarn, dvs. barn som stammer fra forhold utenfor det nåværende ekteskap.
  • Valg av leder for virksomheten.
  • Eierfordeling i virksomheten.
  • Tidspunkt for overføring av andre eiendeler enn næringsvirksomheten.
  • Eierfordeling i hus og hytter.
  • Sikring av den eldre generasjons livsgrunnlag og -standard.
  • Vurdering av hvorvidt næringsvirksomheten bør avhendes, og i tilfelle hvordan.
  • Valg mellom generasjonsskifte i levende live eller ved død.
  • Familie-, arve- og skifterettslige forhold.
  • Økonomiske konsekvenser.
  • Valg av selskapsform og selskapsstruktur.
  • Skatte- og avgiftsrettslige konsekvenser.
  • Finansiering av eventuelle utløsninger.
 

Det vil føre for langt å gå inn på alle disse problemene i detalj. Ovenstående opplisting viser imidlertid at problemområdene krever en bredt sammensatt kompetanse for å finne frem til den "optimale" løsning. Artikkelen vil ikke inneholde detaljerte beregningsmodeller eller kompliserte juridiske resonnementer, men snarere drøfte litt mer generelt de erfaringene jeg har vedrørende kritiske problemstillinger i forberedelsesfasen. 

 

3. Drøfting

Det viktigste i en innledende fase er at man skaper tillit og åpenhet i prosessen

3.1. Forholdet til barna - eierfordeling

Det viktigste i en innledende fase er at man skaper tillit og åpenhet i prosessen. Det er svært viktig at man innledningsvis bruker tid til å få frem hva barna egentlig ønsker. Dette gjelder både med hensyn til overtakelsen av næringsvirksomheten og fordeling av andre eiendeler. Min erfaring er at en forutsetning for overføring av næringsvirksomheten til barn er at de(t):

  • Har kompetanse og vilje til å drive virksomheten videre.
  • Er aktiv i virksomheten.
Det er mange eksempler på generasjonsskifter der foreldrene for å hindre splid overfører virksomheten med like store deler til hver av barna. Ofte er da ett av barna aktiv, mens ett eller flere er passiv. Dette blir svært ofte galt og skaper splid idet den som er aktiv føler at han/hun "jobber penger inn i lommen" på sine søsken uten at de yter noe tilbake. Dersom det går dårlig, vil de(n) som er passiv(e) beskylde den aktive for at han øder arven deres.

Det er ofte også et problem at den eldre generasjon går som en "syvende far i huset", og den yngre generasjon ikke slipper helt og fullt til. Dette skaper lett konflikt mellom foreldre og barn.

Min erfaring er derfor at det normalt er mest fornuftig og rendyrke eierforholdene mest mulig. Ikke minst gjelder dette av hensyn til de neste generasjonene (barnebarna, oldebarna osv.). Eierforholdene kan lett bli svært uhåndterlige over tid dersom barna arver virksomhet, hus og hytter sammen. Årsaken til at mange likevel arver sammen, er at da slipper man de verdsettelsesproblemene man har ved rendyrking av eierforholdene. Videre vil det ofte måtte etableres fordringer og gjeld mellom barna fordi verdien av de eiendelene som overføres er forskjellig for hver av barna. Betjening av slike gjeldsposter kan ofte bli tyngende. Merk også at man årlig kan gi 1/2 G avgiftsfritt til livsarvinger (barn, barnebarn) uten at dette påvirker fribeløpet og arveavgiftsgrunnlaget.

 

3.2. Hensynet til foreldrene

Hensynet til foreldrene er svært viktig. Jeg synes panikken for arveavgiften var overdrevet, og foreldrene overfører gaver/arveforskudd til sine barn på et altfor tidlig tidspunkt i forhold til hva som er naturlig i forhold til hvor i livsløpet både foreldre og barn befinner seg. Selvfølgelig betyr det ikke så mye for svært formuende foreldre at de overfører en del av formuen til barna i relativt ung alder. Man bør imidlertid tenke over at det ikke alltid er like sunt for unge mennesker å komme i besittelse av store formuer. Det er sunt å måtte slite litt.

Jeg synes ikke det er riktig at foreldre skal overføre så meget til barna mens de selv enda er relativt unge og vitale, at de reduserer egen levestandard til et mindre tilfredsstillende nivå. Konflikt mellom foreldre og barn vil kunne medføre at den eldre generasjon lett vil komme i en vanskelig økonomisk situasjon.

En måte å tilgodese foreldrene på, er å påhefte barna eller virksomheten en pensjonsforpliktelse. Man skal imidlertid være klar over at en slik pensjon ikke kan tidsbegrenses, og kan følgelig medføre ikke ubetydelige utlegg for virksomheten/barna. Det er imidlertid mulig å trappe ned pensjonen slik at den får en profil med høy pensjon de første årene og deretter redusert pensjon.

Medaljens bakside er imidlertid at skattemessig inngangsverdi og derved avskrivningsgrunnlaget reduseres med 100 % av pensjonens kapitalverdi for den som utreder pensjonen. Dersom et aksjeselskap utreder pensjonen reduseres imidlertid ikke aksjenes formuesverdi. Avskrivningsgrunnlaget for aksjeselskapets eiendeler reduseres heller ikke. Man bør dog være oppmerksom på at man etter regnskapsloven vil redusere selskapets regnskapsmessige egenkapital med pensjonens kapitalverdi. Dette kan redusere fremtidige utbyttemuligheter.

Min erfaring er at eventuelle pensjonsløsninger bør løses utenfor virksomheten som overføres, normalt forsikringsselskaper.

 

3.3. Overføring til svigerbarna

Overføring av verdier til svigerbarna oppstår også svært ofte som en problemstilling. Tidligere kunne dette medføre spart arveavgift. Slike hensyn gjelder ikke lenger.

Et annet og viktigere spørsmål er imidlertid om man skal koble inn svigerbarna som arvemottaker i det hele tatt. Dersom svigerbarna har mottatt arv/arveforskudd vil de jo råde over de mottatte verdier, og i tillegg vil de ved en eventuell senere skilsmisse kunne ta med seg de mottatte verdiene ut av ekteskapet. En del av familieformuen vil derved forsvinne til det fraskilte svigerbarnet. Med den skilsmissehyppighet vi ser i dagens samfunn, er det mitt generelle råd at man overfører foreldrenes eiendeler til barna/eventuelt noe til barnebarna, og påfører gavebrevet/testamentet en klausul om at det skal være barnets/barnebarnets særeie. I særlige tilfelle kan selvfølgelig foreldrene ønske å tilgodese sine svigerbarn, men da bør dette være et bevisst valg, ikke en transaksjon som er gjort kun for å spare arveavgift. 

 

3.4. Særkullsbarn

Når det gjelder såkalte særkullsbarn er det viktig at disse behandles på en rettferdig måte. Idet en gjenlevende ektefelle ikke kan sitte i uskiftet bo med særkullsbarn, vil man måtte skifte med dette med mindre særkullsbarnet samtykker i uskifte. Også i forbindelse med forberedelse til generasjonsskifte i en situasjon der det er særkullsbarn, bør man på forhånd sørge for at det foreligger likvide midler (eller særskilt utpekte eiendeler) slik at man ikke risikerer unødvendig kompliserte forhold mellom særkullsbarnet og foreldrenes felles barn. 

 

3.5. Overføring av hus og hytter

Mye av de samme hensyn som gjelder ved overføring av virksomhet gjelder også ved overføring av hus og hytte. Det stilles store krav til samarbeide og fleksibilitet dersom man for eksempel arver en hytte sammen med søsken. Dagligdagse ting som fordeling av kostnader, vedlikeholdsarbeid, rengjøring og kryssende interesser vedrørende brukstid av hytta kan lett skape konflikter, men mye kan forebygges gjennom klare avtaler.

Problemene oppstår oftest i barnebarngenerasjonen, idet eierforholdet blir så spredt at det er vanskelig å få til praktikable løsninger på ovenstående. Min erfaring er derfor også her at det er best å la hytta gå til en av barna som så kompenseres med andre eiendeler eller får en fordring på den som får hytta. Ofte er imidlertid hytter så verdifulle, særlig sjøhytter med strandlinje, at det blir umulig å løse ut sine søsken for den som overtar hytta. Løsningen blir da gjerne at hytta selges og barna deler pengene. Mange synes dette er trist, hvilket man lett kan si seg enig i. Skal hytta likevel holdes i et sameie, vil det stille store krav til klare avtaler mellom partene.

Tidligere var det hensiktsmessig å påhefte arvingene/gavemottakerne en heftelse gjennom å gi foreldrene bruksrett et nærmere avtalt antall uker i året. Arveavgiftsgrunnlaget ble redusert med bruksrettens kapitalverdi. Dette reduserte arveavgiften knyttet til overføring av hytter betydelig. Foreldrene vil jo benytte hytta uansett, og da kunne man jo likegodt benytte seg av en slik måte å redusere arveavgiften på. Merk imidertid at dersom man etter bortfallet av arveavgiften opphever bruksretten, kan dette medføre at man i ettertid beregner en arveavgift lik det den hadde blitt uten påhefte av bruksrett på gavetidspunktet.

 

3.6. Nærmere om overføring av næringsvirksomhet

En løsning jeg har hatt god erfaring med er at man engasjerer en ekstern styreformann, og at denne også er aktiv som konsulent utenom selve styrearbeidet
Når det gjelder de økonomiske konsekvensene av overføring av næringsvirksomhet er disse ofte store og komplekse å få full oversikt over. Kontakt med en ekspert anbefales.

Som det fremgår av det ovenstående er jeg reservert til passivt eierskap fra søsken. Derimot kan det tenkes at søsken har kompletterende kompetanse og alle er aktive i selskapet. Et slikt sameierskap er ikke uvanlig, og går i mange tilfeller bra. Man bør imidlertid være oppmerksom på at én må være sjef, og det er ikke alltid like lett å være sjef for sine søsken. Konflikter fra barndommen kan lett dukke opp igjen dersom interessekonflikter vedrørende drift av virksomheten oppstår. 

Ofte kan det være en løsning å ansette en ekstern daglig leder. Det skal dog sies at funksjonen som daglig leder i en familiebedrift der de man skal lede også er eiere er ikke lett! En løsning jeg har hatt god erfaring med er at man engasjerer en ekstern styreformann, og at denne også er aktiv som konsulent utenom selve styrearbeidet. Dette kan dempe konfliktpotensialet.

Det er imidlertid ikke gitt at det er riktig at barna overtar næringsvirksomheten, bare fordi de tilfeldigvis har foreldre som med slit og mye forsakelse har bygget opp en virksomhet. Helt avgjørende må deres interesse, engasjement og kompetanse være. Det finnes mange eksempler på at arvinger uten den rette kompetanse og innstilling ødelegger de verdiene som forrige generasjon har bygget opp. Det kan derfor vise seg at det er best å selge virksomheten til andre, eventuelt fusjonere virksomheten med en annen og større/gjerne børsnotert virksomhet. På denne måten unngår man også de opprivende diskusjoner som gjerne oppstår mellom arvingene om virksomhetens verdi i forbindelse med skjevdeling mellom arvingene av eierforholdene til virksomheten. Min erfaring er entydig med hensyn til at den som får virksomheten utlagt på sin lodd, mener at den er lite verdt idet det hersker stor usikkerhet om langsiktig fremtidig overlevelsesevne. De(n) som ikke får eierandel i virksomheten, er på sin side av den mening at den som overtar virksomheten har fått den til en urimelig lav pris. Svært mange søskenforhold har blitt ødelagt som følge av dette.

I ethvert generasjonsskifte, særlig der det er flere arvinger, bør man følgelig nøye vurdere om det ikke er best for alle parter, inklusive de ansatte og kundene at selskapet selges til en strategisk riktig kjøper. Riktignok sitter dette langt inne hos mange familier, men jeg vil likevel understreke betydningen av å gjennomføre en vurdering av hvorvidt avhendelse kan være den beste løsningen. 

 

3.7. Generasjonsskifte i levende live eller ved død

Det er til dels betydelige forskjeller på reglene for generasjonsskifte ved død og i levende live. Denne artikkelen behandler forberedelse til generasjonsskifte, og er derfor mest konsentrert om levende live situasjonen. Det er svært viktig å være klar over at krav på arv har man kun i forbindelse med død. Da trer reglene om legalarv i arveloven av 1972, §6 inn, dersom det ikke foreligger testament. I korthet går denne ut på at livsarvingen skal ha 3/4 av førsteavdødes boslodd. Ektefellen skal ha 1/4, eller minst 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Forholdene kan lett bli kompliserte når foreldrene har særkullsbarn. Utgangspunktet er da at arvingene til hver av foreldrene har rett til å arve det samme som avdøde ektefelle ville kunne få utlagt på sin lodd ved skilsmisse, herunder vedkommendes særeie og den delen av felleseie som det kan kreves skjevdeling for etter ektefelleloven av 1991, §59. Gjenlevende ektefelle overtar i normaltilfellet 5/8 av det samlede fellesboet.

Dersom verdiene skal fordeles etter arvelaters død etter hans spesifikke ønske for fordeling av eiendeler, må dette gjøres etter testamentreglene i arvelovens §§29-35. I utgangspunktet er 2/3 av formuen pliktdelsarv for livsarvingene, men pliktdelen er begrenset til kr. 1 million per livsarving og dennes linje, eller kr. 200 000 til hver fjernere livsarving i linjen. Dette betyr jo at for noe større formuer, står egentlig arvelater rimelig fritt i testamentet, bare hver av livsarvingene har fått sin million. Dette kan for eksempel føre til at dersom det er et bo på kr. 10 millioner og 3 livsarvinger, kan en av barna få kr. 8 millioner, mens de to andre må nøye seg med kr. 1 million hver. Det er åpenbart en spennende stund når testamentfullbyrder leser opp arvelaters siste vilje. 

Man kan altså ved hjelp av testament foreta betydelige skjevdelinger, også ved død når formuen er stor nok
Man kan altså ved hjelp av testament foreta betydelige skjevdelinger, også ved død når formuen er stor nok. Dette kan få avgjørende betydning for eierskapet til den overførte virksomheten. I levende live har giveren enda større frihet. Så lenge gaven har realitet for giveren i levende live og har formelt kontraktspreg, kan man i prinsippet gi alt man eier til hvem som helst. Dette kan i sin ytterste konsekvens medføre at ingen av livsarvingene får noe som helst, idet man kan gi bort formuen til utenforstående. Alternativt kan en av barna få hele formuen. I sin omsorg for den eldre generasjon, bør barna tenke på dette! 

 

3.8. Økonomiske konsekvenser som følge av skatte- og avgiftsregler

Når det gjelder arvelaters og arvingenes formues- og inntektsforhold bør man være oppmerksom på at den samlede formues- og inntektsskatt reduseres ved å fordele inntekt og formue på flere hender.

Etter avvikling av arveavgiften er skattemessig inngangsverdi fra arvetaker / gavemottaker samme som hos arvelater / giver. Den tidligere oppskrivningsadgangen til markedsverdi for arvede eiendeler og virksomhet (bortsett fra aksjeselskaper) med virkning for senere gevinstberegning og skattemessige avskrivninger er avviklet. Dette kan medføre vesentlig større skattepliktige gevinster ved salg av enkeltmannsforetak, personlig eide næringseiendommer og sekundærleiligheter enn tilfellet var tidligere da man fikk oppregulert skattemessig inngangsverdi til markedsverdi / arveavgiftsgrunnlaget. Idet gevinstskatt på 28% er vesentlig høyere enn 10% arveavgiftsats kan skjerpelsen bli betydelig.

Merk også at man tidligere fikk oppregulert skattemessig inngangsverdi til markedsverdi for den delen av et uskiftebo som er overtatt fra avdøde ektefelle. Denne muligheten har nå falt bort, hvilket medfører at man beholder den tidligere skattemessige inngangsverdien, og gevinster ved salg fra uskifteboet blir således større.

3.9. Selskapsstruktur

Foruten valg av selskapsform (enkeltmannsforetak eller aksjeselskap/DA/ANS/KS), er det ofte spørsmål om man skal splitte opp virksomheten i driftsselskap (eventuelt flere driftsselskaper) og eiendomsselskap. Videre blir det spørsmål om hvorvidt arvingen skal ha like store eierandeler i hvert av selskapene, eller om man skal skjevdele eierforholdene. Særlig kan det oppstå problemer der virksomheten henger nært sammen, som for eksempel driftsselskap og eiendomsselskap. Ofte trenger driftsselskapet det sikkerhetsgrunnlaget for opplåning som ligger i eiendommen for å oppnå de nødvendige driftskreditter i banken. Det blir også ofte vanskelige diskusjoner om størrelsen på husleien, idet eiendommen kan være sterkt nedskrevet og lite belånt, og den har følgelig ikke belastet driften i særlig grad. Når driften så skal belastes med markedsleie, blir det lett konflikt mellom de(n) av arvingene som skal drive driften, og den som har fått eiendommen. Det er min erfaring at man alltid bør benytte markedsbetingelser mellom arvingene, idet det nesten alltid blir reist innsigelser i etterkant. Som nevnt ovenfor ser jeg det også normalt som en fordel å skille eierforholdene så langt som praktisk mulig.

 

3.10. Finansiering av skatt og utløsning

Et generasjonsskifte kan lett medføre betydelige likviditetsproblemer for virksomheten og familien for øvrig. Dette skyldes at:

  • Det skal betales skatt ved salg og skattemessige avskrivninger blir ikke lenger oppregulert
  • Arvelater, eventuelt med ektefelle skal ha noe å leve av. Pensjonering eller nedbetaling av gjeld til foreldrene krever likvider
  • Eventuelle særkullsbarn skal utløses
  • En eller flere av barna vil ha sin arvelodd i kontanter i stedet for aksjer i et familieselskap de ikke har kontroll over driften av
Ved å sørge for god forsikringsdekning i tide, kan mange av disse problemene unngås, eller reduseres i omfang. En nærmere diskusjon med et forsikringsselskap bør således inngå som en vesentlig del av den innledende forberedelsen til generasjonsskifte.

Utløsninger kan finansieres enten ved opplåning og kapitalnedsettelse, eller ved at man utfisjonerer verdier, for eksempel i form av ikke driftsnødvendige eiendeler til den eller de av barna som ikke skal delta i den fremtidige driften. Det er også mulig å utligne forskjeller i verdien av de eiendeler som overføres til barna ved å etablere interne fordringer og gjeld mellom barna, slik at markedsverdien av eiendeler som er overført +/- fordringer/gjeld gir like store nettoverdier til hver av barna. Fordring/gjeld må være rentebærende.

Videre må man være oppmerksom på at utløsning av medarvinger på skiftet er skattefritt, mens salg mellom arvingene etter at skiftet er gjort, vil medføre gevinstskatt for den som løses ut.

 

4. Avslutning

Som det går frem av ovenstående drøfting er generasjonsskifte et svært sammensatt og komplekst problemområde der det stilles store krav til erfaring og innsikt. Ingen tilfeller er like, slik at man må utføre skreddersøm hver gang. Imidlertid er det mitt håp at leseren har fått noen impulser på hva som normalt oppstår som problemområder, samt at artikkelen har bidratt med noen generelle erfaringer som man kan ha glede av i sin egen situasjon.

          

INNHOLD - Regnskapsanalyse