Formler og faktaFormler og fakta

Din guide til effektiv styring og utvikling av bedriften.

Prøv gratis
Ingebrigt Aasbø
Høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Foreleser ved Handelshøyskolen BI

Brekkstangformelen

 

Brekkstangformelen er definert som følger:

r = R + (R-i) * G/EK

R = totalkapitalrentabiliteten
i = gjennomsnittlig gjeldsrente
r = egenkapitalrentabiliteten før skatt
G = Gjeld
EK = Egenkapital

Egenkapitalrentabiliteten (før skatt) avhenger av:

  • totalrentabiliteten
  • gjeldsrenten
  • gjeldsgraden


Hva betyr ”Høy giring”?

En investering kan finansieres med egenkapital og gjeld. ”Giring” er et begrep som sier noe om gjeldsfinansieringen av en investering. ”Høy giring” indikerer at investeringen er finansiert med en vesentlig andel gjeld. Begrepet kan benyttes både knyttet til finansieringen av en bedrift, eierskapet til en aksjepost eller kjøp av en bolig.


Eksempel 1: finansiering av bedrifter.

Tabellen nedenfor viser den finansielle situasjonen for tre identiske bedrifter, der finansieringen er eneste forskjell.






Bedrift A har et resultat før skatt på 100 000 NOK. Totalkapitalen er 1 MNOK (millioner kroner) og er kun finansiert med egenkapital. I dette tilfellet blir både totalkapitalrentabiliteten og egenkapitalrentabiliteten 10 %.

Bedrift B har også et resultat før finanskostnad på 100 000 NOK, men finanskostnader gjør at resultat før skatt blir 75 000 NOK. Totalkapitalen er også her 1 MNOK, men her er finansieringen 50 % egenkapital og 50 % gjeld. Totalkapitalrentabiliteten blir fremdeles 10 %, men egenkapitalrentabiliteten blir nå 15 %. Den relative avkastningen til eierne blir altså høyere enn for eierne i bedrift A. Dette vil være gjeldende så lenge gjeldsrenten er lavere enn totalkapitalrentabiliteten.

Bedrift C har også et resultat før finanskostnad på 100 000 NOK, men finanskostnader gjør at resultat før skatt blir 60 000 NOK. Totalkapitalen er også her 1 MNOK, men her er finansingen 20 % egenkapital og 80 % gjeld. Totalkapitalrentabiliteten blir som for bedrift A og B 10 %, men egenkapitalrentabiliteten blir nå hele 30 %.

I dette eksemplet får eierne som har investert i bedrift C altså 30 % årlig avkastning på investeringen, mens eierne i bedrift A får 10 % årlig avkastning på sin investering. Men den absolutte avkastningen er 100 000 NOK for eierne i bedrift A, men kun 60 000 NOK for eierne i bedrift C. Eierne i bedrift A har imidlertid bundet opp 1 MNOK i denne investeringen, mens eierne i bedrift C kun har bundet opp 200 000 NOK. Eierne i bedrift C har gjort det mulig å drive bedriften med 200 000 NOK i egenkapitalfinansiering. Dersom eierne i bedrift C totalt også har 1 MNOK tilgjengelig å investere, har de mao. 800 000 NOK som kan plasseres i andre investeringer enn denne bedriften, for eksempel aksjer, obligasjoner eller bankinnskudd. Alternativt kunne de etablert fem tilsvarende bedrifter som i eksemplet ovenfor.

Det presiseres at risikoen normalt blir høyere jo høyere gjeldsgrad bedriften har. Dersom bedrift C går konkurs, vil det stå igjen en gjeld til kreditorer på 800 000 NOK, mens det for bedrift A ikke vil være noen gjeld til kreditorer.
 

Eksempel 2: Investering i aksjer

I dag er det for mange mulig å gjeldsfinansiere kjøp av aksjer. Hvis aksjekursen utvikler seg positivt, blir da avkastningen på egenkapitalen høyere (gitt at avkastningen er høyere enn rentekostnaden) - på samme måte som avkastningen i bedrift B og C i eksempel 1 over. Hvis aksjekursen derimot utvikler seg negativt, blir tapet for en investor desto større. En kan risikere å sitte igjen med stor gjeld etter salget av aksjene.


Eksempel 3: Investering i bolig

Prinsippet med ”giring” er det samme for investering i bolig. Dersom du kjøper en leilighet til 2 MNOK og selger den med 0,5 MNOK i gevinst, tilkommer hele gevinsten deg som eier. Hvis du har finansiert kjøpet med vesentlig andel gjeld (”høy giring”), hvilket er vanlig å gjøre, blir avkastningen på egenkapitalen din høyere enn hvis du har finansiert alt med egenkapital (gitt at avkastningen er høyere enn rentekostnaden). Men risikoen er også høyere; hvis leiligheten faller i verdi og du må selge den med tap, vil du kunne risikere å sitte igjen med gjeld til banken etter at leiligheten er solgt.

 

INNHOLD - Regnskapsanalyse

Støtte