FagartiklerFagartikler

Din guide til effektiv styring og utvikling av bedriften.

Prøv gratis
Vigdis Jordal
Daglig leder i Hjertebank Vigdis Jordal

Hjertebank - Ledelse med kraft, engasjement og empati

Ledelse med kraft, engasjement og empati

Jeg har noe på hjertet

Da jeg var liten var det godt å besøke bestefar i skomakerverkstedet. Fremdeles kan jeg erindre lukta av lær og kokekaffe, hyllene fylt med nylaga sko, vegguret som var i harmonisk takt med arbeidsrytmen, det lune humøret og skrønene til de kjente og kjære karene i blåe kjeledresser. Et sterkt og godt miljø med engasjementet oppleves som meningsfullt, og jeg tror det er derfor ingen annen sko former seg bedre etter foten enn Aurlandsskoen!

Det handler om å forstå mennesker, om vi er skomaker eller president.

Vi trenger de skarpeste hodene, de modigste sjelene og de varmeste hjertene for å skape de beste produktene, og det samfunnet vi ønsker å leve i. Om vi evner å kjenne etter, sier hjertet sanselig ifra om hvordan det er å være til i verden. Forfatteren Milan Kundera skriver i romanen "Tilværelsens uutholdelige letthet" - 

""Når hjertet har talt, er det upassende av fornuften å komme med innvendinger.""
-
- År ut og år inn har du site bøygd yver bøkene

- Du har samla deg meir kunnskap enn du treng til ni liv

- Når det kjem til stykke er det so lite som skal til, og det vesle har hjarta alltid visst

- I Egypt hadde guden for lærdom hovud som ei ape

Olav H. Hauge

Den gode tvil i tydelig ledelse

"Dei stod på Stiklestad,

fylka til strid,

den gamla og so

den nya tid,

det som skulde veksa,

mot det som skulde siga,

det som skulde falla,

mot det som skulde stiga"

Slik begynner Per Sivle diktet om Tord Folason - kapteinen og lederen over alle - han som tar med seg det beste i det som har vært og overfører det til de nye og det nye som må komme.

Eller som Kalv Arneson før slaget på Stiklestad (fra Snorre):

"Og om vi nå tar til å skjelve,

vi som helst skulle være

førere for hæren vår, og om

vi ikke vil gi hæren mot og

stramme den opp og gå først,

da kommer det snart til å gå

slik med hele hæren at hjertet synker i brystet på mennene,

og så kommer hver til å sørge

for seg selv"

Tydelig lederskap gir trygghet og godt samarbeid. Dessverre er det ofte slik at tidspressets lut krymper våre blikkfelt og storhet i tanke og gjerning. Det kreves mot av en leder å se tvilen som et dynamisk og inkluderende ventepunkt på veien mot et valg. Er man åpen for at det kan finnes flere alternativer, må skråsikkerheten vike. Den gode tvilen kan bli en kreativ kraft til å finne nye og bedre løsninger på nåtidens utfordringer. Mange forveksler tvil med svakhet. Men tvil er å åpne opp for dialog og inkludering. Ledere demonstrerer ofte at mangel på tvil i opptrappingsfasen av prosesser og økende tvil når beslutningen er tatt, er en sikker oppskrift på krise. President Vigdis fortalte at hun på sin 40-års dag bestemte seg for at alle avgjørelser skulle vurderes på nytt når det oppstod nye situasjoner. "Å løfte vanens blikk" og ha en liten takluke åpen for tvilen, tror jeg er en god lederfilosofi.

Jatgeir: Skaldskap læres ikke, herre.

Kong Skule: Læres det ikke? Hvorledes gikk det da til?

Jatgeir: Jeg fikk sorgens gave, og så var jeg skald.

Kong Skule: Så det er sorgens gave som skalden trenger?

Jatgeir: Jeg trengte sorgen; der kan være andre som trenger troen eller gleden - eller tvilen -

Kong Skule: Tvilen også?

Jatgeir: Ja; men da må den tvilende være sterk og frisk.

Kong Skule: Og hvem kaller du en ufrisk tviler?

Jatgeir: Den, som tviler på sin egen tvil.

Fra Kongs-emnerne av Henrik Ibsen

Ledelse med kraft

Vår kultur dyrker hjernens intellekt, mens det er følelsene som hjertet formidler, som gir oss identitet og integritet. Arbeidskolleger bryr seg ikke så mye om hva du har av kunnskap før du viser at du bryr deg om dem. Det er modig og krevende å følge hjertet i ledelse. En god regel er å gi større rom for våre positive sterke sider og forsøke å unngå å kritisere oss selv sønder og sammen for det vi tror vi ikke mestrer. Tørr å hent fram urkreftene som finnes i bunnen av din sjel, ofte tynnslitt, begravd under et tykt lag av sivilisasjon og gamle vaner. Villkvinner og menn; vi har et stort uutnyttet potensiale for kreativitet, utfoldelse og innsikt. Det går mye tid og energi til uro for hva vi burde føle, burde gjøre og ikke minst frykten for hva andre synes om oss. Din egen visdom og evne til å utnytte kraften til å påvirke, venter på deg som en liten koffert med tryllesaker som du har lagt i en skuff og glemt.

Hulda Garborg skrev i Verdens Gang i 1898: Men "samfunnets" plikt og mål er blitt å bortsivilisere det ville og store, det opprinnelige og farlige, dyreinstinktene hos kvinner som hos menn, og gjør dem til beherskede nyttige husdyr.

Det er fremdeles glør igjen i bålet etter heksebrenninga som vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt. Jeg tror tiden er inne for å legge om strategien fra makt til kraft. Da først vil vi oppleve trygghet i våre roller og akseptere at maskulinitet og femininitet ikke handler om å ha mest makt, men å bidra på egne premisser!

Ledelse med pasjon og tilstedeværelse

Det er artig å observere. Flokker med uniformerte prinser og prinsesser som anspent klamrer seg til kongebjørka med et mål; å klatre lengst mulig oppover stammen. Jeg undrer meg på - hvordan kan du lede andre om du ikke lager plass til å romme deg selv? Pasjon er et populært ord i næringslivet - dessverre ofte teknisk og stusselig framført i nok en forutsigbar PowerPoint presentasjon. Hvor blir det av mangfoldet, empatien, bruk av enkel innlevelse, oppmerksomhet og tilstedeværelse? Verdifulle forretningshistorier i god fortellerkunst? Hvor blir det av oss - de herlige enkeltmenneskene i møter mellom mennesker?

Det er en god start å begynne med seg selv. Som med hjernegymnastikk, kan det ærlige, sosiale hjertet øves og stimuleres til å bli brukt i alt vi foretar oss. Vær glad, vær positiv, vær begeistret - fungerer dårlig som oppfordring. Lysten tvinges ikke fram, den vekkes og må komme innenfra. Om du møter verden som den du er, her og nå, verken mer eller mindre - er du til stede og nær deg selv, og dermed nær andre. Rastløsheten kan føre til at vi blir redde i møte med stillheten. En dose stillhet hver dag er god medisin. En øvelse er å skru av de elektroniske apparatene noen minutter, strekke ut hjerteområdet og lytte til den levende stillheten i deg.

På tempelklokka

En sommerfugl

i søvn.

Ved å erfare ro og indre oversikt, er det enklere å løse opp og få kontakt med den ekte friheten. Med stolthet kan vi by på oss selv, gi rom for hele vårt skapende menneske og snakke poesiens språk flytende! Det er ikke nok å si halleluja, du må gjøre det også. Det er ved å praktisere omsorg vi blir omsorgsfulle. Det er ved å praktisere rettferdige handlinger vi blir rettferdige. Det er ved å frigjøre seg fra PowerPoint vi blir gode fortellere.

Jeg kom til å tenke på fortellingen om duen og musa.

- Hvor mye veier et snøfnugg? spurte musa.

- Nesten ingen ting, svarte duen.

- Da må jeg fortelle deg en fantastisk historie, sa musa. En dag satt jeg på den nederste greina i et grantre. Det begynte å snø, lette snøfnugg nesten som i en drøm. Siden jeg ikke hadde noe annet å gjøre, begynte jeg å telle snøfnuggene som la seg på den greina der jeg satt. Da snøfnugg nummer 3 741 953 falt ned - det som du sa veide "nesten ingenting" - da brakk greina.

Det er så lite som skal til for den store forandring.

Mange års røynsle med pil og boge

Det er den svarte prikken

midt i skiva du skal treffa,

nett den, der

skal pili stå og dirra!

Men nett der treff du

ikkje

Du er nær, nærare,

nei ikkje nær nok.

So lyt du gå og plukka

upp pilene,

gå tilbake, prøva på nytt.

Den svarte prikken tergar

deg.

Til du forstår pili

som stend der og dirrar:

Her er òg eit midtpunkt.

Olav H. Hauge