Formler og faktaFormler og fakta

Din guide til effektiv styring og utvikling av bedriften.

Prøv gratis
Marianne Hamre
Partner i BDO AS

Om årsoppgjøret for 2012-regnskapet

Hva er nytt? Hva bør du være spesielt oppmerksom på når årsregnskap og årsberetning for 2012 skal utarbeides?
Det er noen nyheter og lovendringer som får betydning for årsoppgjøret 2012 på den regnskapsmessige siden. Følgende kan anføres:

1) NRS 8 – God regnskapsskikk for små foretak

NRS 8 - God regnskapsskikk for små foretak er stadig gjenstand for oppdateringer og forslag til endringer.  Under følger en kort oppsummering over hovedtrekkene som gjelder for årsoppgjøret 2012, forslag til endringer som først vil bli vedtatt i 2013 og således ikke gjelder for årsoppgjøret 2012, samt omtale av enkelte poster i regnskapet.

Noen hovedtrekk fra NRS 8:

  • Terskelverdiene for små foretak ble hevet fra 2010 (to av tre kriterier må være oppfylt)

    • Salgsinntekt MNOK 70’
    • Balansesum MNOK 35
    • Årsverk 50
  • Ekstraordinære poster – ingen poster kan klassifiseres som ekstraordinære med følgende unntak:

    • Små foretak kan velge å resultatføre effekten av prinsippendring og korrigering av tidligere års feil, når dette etter hovedregelen skulle vært ført direkte mot egenkapitalen

      • Dersom resultatføring velges, klassifiseres dette etter de ordinære postene, som ekstraordinært, benevnt etter sin art
      • Behandling av tilhørende skattekostnad, enten samlet eller delt på hhv. ordinært eller ekstraordinært resultat
      • Ikke krav om å omarbeide sammenligningstall hvis føring mot EK, men krav om noteopplysning
  • Varige driftsmidler – ingen standard, men utvidelser i NRS 8:

    • Utvidet omtale – ny skatteregel om utskilling av faste tekniske installasjoner
    • Presisering av at de skattemessige grensene (3 år og kr. 15.000) også kan benyttes for regnskapsmessig vurdering av balanse- eller resultatføring
  • Børsnoterte aksjer nedskrives til kurs 31.12. uansett utvikling etter 31.12.
  • Utbytte skal inntektsføres i mottaks-/vedtaksår

    • Avsetningsåret forutsetter betydelig sannsynlighetsovervekt på balansedagen
    • Datterselskap – bestemmende innflytelse, vil være betydelig sannsynlighetsovervekt
    • Ekstraordinært utbytte regnskapsføres i uttaksåret og korrigeres mot annen egenkapital
  • Finansinntekter

    • Dersom et selskaps hovedaktivitet er investeringsvirksomhet skal avkastningen på investeringene inngå i salgsinntektene. Avkastningen inkluderer både realiserte og urealiserte resultatførte beløp, og negativ avkastning (resultatførte tap og nedskrivning) kommer til fradrag.
  • Noter – ingen vesentlige endringer i notekravene, men minner likevel om:

    • Notekrav om transaksjoner med nærstående – var gjeldende fra og med regnskapsåret 2011. Definisjonen av nærstående part er inntatt i regnskapslovforskriften § 7-30b-1.
    • Notekrav ved usikkerhet om fortsatt drift

      • Ved vesentlig usikkerhet om fortsatt drift, må det redegjøres for usikkerheten i note.
      • Det er ikke tilstrekkelig kun å gi slik redegjørelse i årsberetningen
      • Tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten:

        • omtale av usikkerheten om fortsatt drift vil være viktig for å bedømme stilling og resultat
        • regnskapslovens § 7-1 – opplysninger som er nødvendige for å bedømme stilling og resultat
    • Endring i notekrav for borettslag – medfører mer spesifisert krav til noteopplysning om fellesgjelden
  • Pensjoner - overgang til ny AFP-ordning = planendring
  • Underdekningen i den gamle ordningen må finansieres, dette gjelder også små foretak.

    • Hovedregel = direkte mot egenkapitalen
    • Små foretak kan velge å resultatføre, ref over

      • Korrigering av feil måles på tidspunktet for inngående balanse
  • Pr 31.12.2012 gjenstår 3 år av inndekningsperioden for gammel AFP, og hjemmesiden til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene inneholder pr. desember 2012 denne informasjonen om størrelsen på fremtidig premieinnbetaling pr ansatt pr måned:


  Arbeidstid 30 timer eller mer pr uke Arbeidstid 20 til 29 timer pr uke Arbeidstid 4 til 19 timer pr uke
2013 NOK 118 NOK 77 NOK 67

  • Årsberetningen for små foretak skal inneholde følgende, jf. regnskapsloven § 3-3:
  • Opplysninger om arten av virksomheten og hvor den drives
  • En rettvisende oversikt over utvikling og resultat av foretakets virksomhet og av dets stilling
  • Opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter
  • Redegjørelse for fortsatt drift
  • Redegjørelse for arbeidsmiljøet
  • Redegjørelse for likestilling mellom kjønnene (faktisk tilstand og tiltak)
  • Redegjørelse for diskriminering
  • Opplysninger om forhold som kan påvirke det ytre miljø
  • Resultatdisponering, dersom det ikke fremgår av årsregnskapet

Endringer i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak

NRS foreslår ytterligere veiledning og/eller klargjøring på enkelte punkter og oppretting av enkelte feil i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak. Kommentarfristen er 28. februar 2013.

Endringene gjelder bl.a.:

  • Presisering om at morselskap i underkonsern regnes som små bare dersom vilkårene i regnskapsloven § 1-6 er oppfylt for konsernet som en enhet.
  • Veiledning om motregning i balansen
  • Veiledning om sammenslåing, oppdeling og benevning av poster i resultatregnskap og balanse
  • Forslag om at små foretak kan klassifisere bankinnskudd som omløpsmidler selv om de er bundet for en lengre periode
  • Presisering i omtalen av regnskapsføring av emisjons- og stiftelsesutgifter som følge av lempingen i aksjeloven
  • Presisering av at pensjonsordningene i Statens Pensjonskasse, Kommunal landspensjonskasse og lignende kommunale ordninger er forsikrede ordninger som omfattes av unntaket i regnskapsloven 5-10 om at små foretak kan unnlate å balanseføre pensjonsforpliktelser som er forsikret.
  • Utdypende veiledning om tapskontrakter med eksempler på noen av de vanligste typene tapskontrakter
  • Veiledning om brutto- eller nettoføring av salgsinntekter
  • Veiledning om notekrav ved usikkerhet om fortsatt drift

Særlig om aksjer:

Aksjer
Aksjer som ikke er bestemt for varig eie eller bruk skal klassifiseres som et omløpsmiddel i balansen. Utgangspunktet er ett års perspektiv, men det er hvilken funksjon aksjen har som er avgjørende. Er den anskaffet av strategiske årsaker eller er hensikten kortsiktig gevinst.

Børsnoterte aksjer
Børsnoterte aksjer skal normalt verdsettes til børsverdi på balansedagen dersom den er lavere enn kostpris (forutsetter at krav til eierspredning og likviditet er tilfredsstilt). Kursendringer etter balansedagen medfører ikke ny vurdering av aksjene, men dersom forholdet er vesentlig for selskapet så skal det gis noteopplysninger ihht til NRS 3 Hendelser etter balansedagen pkt 20.

Børsnoterte aksjer kan normalt ikke klassifiseres som anleggsmidler.

Handelsportefølje
Omløpsaksjer som inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg skal, dersom de omsettes på børs eller autorisert markedsplass vurderes til virkelig verdi (rskl § 5-8). Aksjene må også ha god eierspredning og likviditet. Unntak for små foretak jf nedenfor.

Porteføljevurdering små foretak
Små foretak kan alltid velge å vurdere, også markedsaksjer jf over, til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi (ikke plikt til å anvende rskl § 5-8). Små foretak kan anvende laveste verdis prinsipp for porteføljen av omløpsaksjer som helhet inkludert ikke markedsbaserte aksjer.

Anleggsaksjer og ”forbigående art”
Ved vurdering av plikt til å nedskrive aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, har begrepet ”forbigående art” ingen selvstendig betydning. Foreligger det indikasjoner på verdifall etter NRS(F) Nedskriving av anleggsmidler pkt 3, så skal gjenvinnbart beløp beregnes og sammenlignes mot bokførte verdier. Det foretas ingen vurdering av om verdifallet er forbigående i tillegg.

Det eneste tilfelle hvor det skal vurderes om verdifallet er forbigående er ved finansielle eiendeler (aksjer) som er klassifisert som anleggsmidler og ikke er aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper. Det skal begrunnes i noter årsaken til at verdifallet anses forbigående.

2) Nytt om bokføring

Nye bokføringsstandarder

NRS har utgitt 4 bokføringsstandarder, NBS 1 Sikring av regnskapsmateriale, NBS 2 Kontrollsporet, NBS 3 Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år og NBS 4 Elektronisk fakturering.

NBS 1 Sikring av regnskapsmateriale

Standarden omhandler kriterier som må oppfylles for at sikringen av regnskapsmateriale skal anses å være betryggende. Standarden omhandler i tillegg til generelle sikringstilstak også reglene om sikkerhetskopiering av elektronisk regnskapsmateriale, samt lukking av regnskapsperioder ved elektronisk oppbevaring av bokførte opplysninger.

NBS 2 Kontrollsporet

Standarden omhandler de generelle kravene til toveis kontrollspor mellom dokumentasjon av bokførte opplysninger, spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering og pliktig regnskapsrapportering. Kontrollsporet skal være enkelt å følge. Videre omhandles kravene til dokumentasjon av kontrollsporet. Dokumentasjonskravet gjelder bare i de tilfeller hvor dette er nødvendig for å kunne kontrollere pliktig regnskapsrapportering og bokførte opplysninger på en enkel måte.

NBS 3 Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år

Standarden omhandler problemstillinger knyttet til kravet om elektronisk tilgjengelighet til bokførte opplysninger i 3,5 år etter regnskapsårets slutt, herunder:

  • Når er bokførte opplysninger i utgangspunktet tilgjengelig elektronisk
  • Omfanget av bokførte opplysninger som skal holdes elektronisk tilgjengelig
  • Betydningen av begrepet "elektronisk tilgjengelighet"
  • Lagring og sikring av de opplysningene som holdes elektronisk tilgjengelig
  • Bytte av regnskapssystem eller regnskapsfører
Standardene får virkning fra regnskapsår som begynner 1. januar 2014 eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse.

NBS 4 Elektronisk fakturering

Standarden omhandler kriterier som må oppfylles for at elektronisk fakturering skal skje i samsvar med kravene i bokføringsreglene. Særlig gjelder dette krav

  • til rimelig sikring av salgsdokumentene mot endring, sletting, ødeleggelse eller tap etter utstedelse, og
  • krav til lesbarhet og mulighet for etterkontroll i hele oppbevaringsperioden, herunder krav til kontrollspor.
Standarden får virkning fra regnskapsår som begynner 1. januar 2014 eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse.

Bokføringsloven og bokføringsforskriften - endringer

Endringer i bokføringsloven som trådte i kraft fra 1. juli 2012: (der det er gitt overgangsregler er dette konkret angitt)

  • § 5 annet ledd ny nr. 3: Krav om spesifikasjon av elimineringer og andre posteringer ved utarbeiding av konsernregnskap. Posteringene skal dokumenteres, enten særskilt eller direkte i spesifikasjonen.

    Til denne endringen er det gitt en overgangsbestemmelse som sier at den bokføringspliktige kan velge å ikke ta i bruk endringen før første regnskapsår påbegynt etter 31. desember 2012. Dvs. at krav om slik spesifisering først vil være pliktig for regnskapsår påbegynt 1. januar 2013.
  • § 6 annet ledd: Det er tatt inn et krav om at dokumentasjon av bokførte opplysninger skal være nummerert eller identifisert på annen måte som gjør det mulig å kontrollere at den er fullstendig.
  • § 6 tredje ledd: Krav om dokumentasjon av kontrollsporet. Dette erstatter kravet om dokumentasjon av regnskapssystemet.

    Til denne endringen er det gitt en overgangsbestemmelse som sier at den bokføringspliktige kan velge å ikke ta i bruk endringen før første regnskapsår påbegynt etter 31. desember 2012. Dvs. at krav om dokumentasjon av kontrollsporet først vil være pliktig for regnskapsår påbegynt 1. januar 2013. Dersom man velger å ikke ta i bruk endringen, skal bestemmelsen slik den var før endringen følges.
  • § 11: Presisering av at det skal foreligge dokumentasjon av balanseposter i næringsoppgaven, samt av skattemessige verdier som ikke er dokumentert gjennom ligningsoppgavene.
  • § 12: All dokumentasjon som er utarbeidet av den bokføringspliktige selv skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
  • § 13 første ledd nr. 2: Det er gitt adgang til å erstatte oppbevaring av ”spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering” med ”bokførte opplysninger som er nødvendig for å kunne utarbeide slike spesifikasjoner”.

    Her er det gitt en overgangsbestemmelse som sier denne adgangen gjelder for regnskapsår påbegynt etter 31. desember 2012, og for tidligere regnskapsår hvor den bokføringspliktige hadde regnskapssystem som oppfylte kravene til funksjonalitet for lukking av regnskapsperioder etter bokføringsforskriften § 7-6.
  • § 13 første ledd nr. 7: Utgående pakksedler som følger varen eller sendes kjøper på annen måte, skal oppbevares i 3,5 år uansett om de er utstedt på papir eller elektronisk .Tidligere gjaldt oppbevaringsplikten pakksedler utstedt på papir.

    Til denne endringen er det gitt en overgangsbestemmelse som sier at den bokføringspliktige kan velge å ikke ta i bruk endringen før første regnskapsår påbegynt etter 31. desember 2012.
  • § 14 nytt tredje ledd: Kontrollmyndighetene kan kreve at regnskapsmateriale som ikke er på norsk, svensk, dansk eller engelsk skal oversettes til et av disse språkene.

Endringer i bokføringsforskriften som trer i kraft fra 7. september 2012:

  • § 3-1 første ledd ny nr. 10 omhandler spesifikasjon av elimineringer og andre posteringer ved utarbeidelse av konsernregnskap (jf. bokføringsloven § 5 annet ledd nr. 3). Alle poster skal spesifiseres enkeltvis med dokumentasjonshenvisning.
  • Siden det er gitt en overgangsbestemmelse til § 5 annet ledd nr. 3 vil dette gjelde tilsvarende for forskriftsbestemmelsen. Se omtale ovenfor.
  • Ny § 5-1-1 a presiserer at salgsdokumentet skal utstedes på et språk som nevnt i bokføringsloven § 12, dvs. norsk, svensk, dansk eller engelsk. Bokføringspliktige med filialer i utlandet kan likevel utstede filialens salgsdokument på det lokale språket.
  • I § 5-1-2 tredje ledd er det fastsatt nytt fjerde til sjette punktum som innebærer at dersom selger er aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller filial av utenlandsk selskap skal ordet ”Foretaksregisteret” fremgå av salgsdokumentet, jf. foretaksregisterloven § 10-2. Forskriftsendringen er en presisering av allerede gjeldende rett. Foretaksregisterloven § 10-2 krever at slike selskapers forretningsdokumenter, uavhengig av hvilket medium de forefinnes på, skal angi det register der selskapet er registrert, selskapsform, hovedkontor og eventuelt at selskapet er under avvikling. I praksis vil nok forskriftsendringen fremstå som mer enn en presisering av gjeldende rett da de fleste fakturaer mangler en slik henvisning i dag.
  • I § 5-2-7 er det presisert at ikke-avgiftspliktige leveranser kan forskuddsfaktureres uavhengig av type tjeneste som er levert.
  • I § 5-5 tredje ledd som vedrører dokumentasjon av kjøp lagt ut av ansatte, er det presisert at dokumentasjonen skal være i samsvar med aktuelle regler i kapittel 5 i skattebetalingsforskriften.
  • Ny § 5-5 a presiserer at dokumentasjon av merverdiavgift, toll og særavgifter ved innførsel av varer skal dokumenteres med innførselsdeklarasjon og grunnlagsdokumenter knyttet til slik deklarasjon slik det fremgår av tollforskriften.
  • I § 6-1 er det presisert at varetellingslister på papir kan skannes for elektronisk oppbevaring.
  • § 6-2 og § 6-3 siste ledd om dokumentasjon av skattemessige verdier oppheves, da dette kravet nå følger direkte av bokføringsloven § 11.
  • § 7-1: Regnskapsmateriale skal oppbevares på en måte som opprettholder lesekvaliteten i hele oppbevaringsperioden. Det samme gjelder bokførte opplysninger som skal holdes elektronisk tilgjengelig etter bokføringsloven § 13 b. Dette er en presisering av gjeldende rett.
  • I § 7-2 er det presisert at når regnskapsmateriale (på papir) er erstattet ved overføring av regnskapsinformasjon til elektronisk medium, skal originalt regnskapsmateriale oppbevares til det er tatt sikkerhetskopi av det elektroniske regnskapsmaterialet.
  • Ny § 7-7 omhandler kravene til elektronisk tilgjengelighet. Utdypende bestemmelser til kravet om elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år (jf. bokføringsloven § 13b) flyttes fra § 7-3 annet ledd til § 7-7. Det er gis i bestemmelsen ytterligere veiledning om hva kravet innebærer.

3) Møte mellom styret og revisor (gjelder ikke små foretak, ref def i regnskapsloven §1-6)

Kravet om årlig møte mellom styret og revisor i store foretak, revisorloven § 2-3. Styret i større foretak skal etter denne bestemmelsen avholde et årlig møte med revisor uten at noen fra den daglige ledelsen er til stede.
Revisor skal gjøre merknad i revisjonsberetningen dersom det ikke er avholdt møte, revisorloven § 5-6 nytt syvende ledd.

 

 

 

Støtte