FagartiklerFagartikler

Din guide til effektiv styring og utvikling av bedriften.

Prøv gratis
Alex Gundersen
Økonomidirektør i NOAH AS

Investor Relations - Strategi og praksis

Fremdeles er det slik i landet at de færreste har høyere aksjonærverdier som et uttalt mål for selskapets IR virksomhet. Underlig nok er det akseptert at mangel på tillit til selskapets kommunikasjon med finansmarkedene gir en rabatt på aksjekursen.
Artikkelen er tidligere publisert i Praktisk Økonomi og Ledelse (1998)

Samtlige børsnoterte selskaper driver Investor Relations (IR) gjennom den informasjonsplikt som styres av lovverket og forskrifter. Å skape aksjonærverdier gjennom kvalitetsmessig god kommunikasjon med finansmarkedet, fordrer imidlertid et høyere ambisjonsnivå enn de krav lovverket stiller. Vi skal derfor ikke beskjeftige oss med den rutinemessige form for kommunikasjon som er felles for alle selskaper; regnskap og årsrapporter og de aktiviteter som er en naturlig følge av informasjonsplikten. God kommunikasjon med egenkapitalmarkedene vil være et resultat av en lang rekke aktiviteter som en naturlig følge av en lang rekke aktiviteter og organisatoriske kvaliteter utover dette.

Fagområdet IR må betraktes som relativt nytt her i landet. For inntil få år siden var det kun en håndfull av de største bedrifter som hadde etablert en IR funksjon. I dag teller Norsk Investor Relations Forending (NIRF) mer enn 80 medlemmer, hvorav de aller fleste bedriftene har etablert et IR program.

Men fremdeles er det store forskjeller bedriftene imellom mht hvilken vekt IR tillegges. Mens en del bedrifter er kommet dit hen at et avansert IR-program er blitt en integrert del av selskapets ledelsesaktiviteter, og i tillegg har oppnådd en sentral plass i selskapets totale profil og identitetsbygging, er det fremdeles å betrakte som venstrehåndsarbeid i en rekke bedrifter her i landet. Forståelig nok gjelder dette ikke minst de mindre selskapene på Oslo Børs. Hovedinnholdet i denne artikkelen er derfor beregnet på mindre selskaper som pr i dag ikke har etablert et aktivt IR program. 

IR strategi

Målsetting

Den primære målsettingen med IR arbeidet må være å bidra til å sikre selskapet effektiv tilgang til langsiktig egenkapitalfinansiering til konkurransedyktige priser. Effektiv IR virksomhet skal betjene eksisterende kapitaleiere og bygge opp en infrastruktur i kapitalmarkedet som sikrer bedriften tilgang på egenkapital for dagens og fremtidige investeringer.

De aller fleste foretak er avhengigige av egenkapitalfinansiering i et eller annet omfang. Ved overnevnte målsetting fokuserer vi dermed på viktigheten av ha et effektivt og velfungerende forhold til markedet for eksisterende og fremtidig egenkapital. Men en slik måldefinisjon er lite håndterbart og tjenlig for det praktiske IR arbeidet. Derfor kan det være mer hensiktsmessig å operere med ett eller flere konkrete delmål for IR virksomheten. For eksempel:

  • Bidra til hyppig, tidsriktig og relevant kommunikasjon til aktører i finansmarkedet
  • Øke forståelse og interesse for selskapet
  • Oppnå en effektiv og korrekt prisfastsettelse av egenkapitalen
  • Redusere unødvendig volatilitet
  • Bidra til likviditet og omsettelighet av aksjer og egenkapitalinstrumenter
  • Oppnå ønsket geografisk spredning av eierstrukturen
  • Være en kilde til innsamling og kanal for avsendelse av strategisk konkurrentinformasjon
  • Bidra til å bygge selskapsprofil, identitet og kultur

IR strategidokument

Valg av virkemidler og aktiviteter må gjenspeile de mål man har satt seg for IR virksomheten. Dette vil naturligvis variere med størrelse på selskapet, aksjestruktur, geografisk struktur, bransje og selskapets utviklingsstadium. En rekke virkemidler vil være felles for de aller fleste selskaper, mens andre kun vil være relevante for et visst utvalg.

Det er kun de færreste av de nyintroduserte som velger å etablere en IR avdeling fra første dag av sitt liv som børsnotert selskap. I praksis vil oppgavene tillegges finansdirektøren, adm. dir. eller informasjonsdirektør hvis selskapet har en sådan. Det er vel og bra. Engasjement fra toppledelsens side blir gjerne sett på som et gode. Hvis børsintroduksjonen er vellykket, som vi har sett mange hyggelige eksempler på de siste år, fungerer dette som regel bra. Utfordringene kommer først den dagen selskapet opplever sin første alvorlige stangnasjonsperiode. Ledelsen vil finne seg selv i en situasjon hvor den er tvunget til å bruke svært mye tid og energi på å besvare henvendelser fra analytikere, investors og ikke minst presse. Slike perioder har en tendens til å sammenfalle med tider da det er ekstra viktig at ledelsen fokuserer på drift og foretningsutvikling. Dessverre er det slik at når man først befinner seg i en slik situasjon at det går opp for en: "Vi trenger en person på IR!".

Det er selvfølgelig ikke slik at alle selskaper bør ha en dedikert IR stab fra første dag, uansett størrelse og type bedrift. Det som imidlertid er svært viktig, er at bedriftene i sin forberedelse til sitt "offentlige liv" har utarbeidet og forankret en langsiktig IR strategi, og har et gjennomtenkt forhold til de utfordringene som møter en der.

Utarbeidelsen av et strategidokument fra selskapets IR virksomhet kan vise seg å være en svært nyttig eksersis, særlig for selskaper med liten eller ingen erfaring fra børsmiljøet. Ikke bare skal man meisle ut hovedpunktene i hvordan man skal forholde seg til sine aksjonærer, børser, finanspresse og miljøet generelt, like verdifull er den læreprosess ledelsen dermed tvinges til å gå gjennom.

Børsnotering representerer en milepæl i en bedrifts livssyklus. For de heldige vil denne sammenfalle med interessant vekst- og utviklingsfase. Tilgangen på ny egenkapital for å realisere ekspansjonsplaner er kanskje også selve beveggrunnen for børsnoteringen. Dessverre eksisterer en rekke fallgruver, og noen få av dem kan faktisk være så alvorlige at de kan representere en trussel mot bedriftens videre liv som selvstendig selskap. Utarbeidelsen av et strategidokument for hvordan man skal forholde seg til de nye utfordringene, vil være en meget god hjelp på veien til å gjøre den neste fasen i bedriftens utvikling til en suksess.

Et strategidokument for IR virksomheten bør inngå i selskapets rullerende årlig strategiprosess, og bør foruten en klar målsetting med bedriftens kommunikasjon med aksjemarkedet, inneholde:

Utarbeidelse av et IR team. Selskapet gjør fornuftig i å definere en liten gruppe med IR medarbeidere som skal være selskapets aktører i den daglige virksomheten. Dette vil i praksis være personer utgått fra selskapets konsernledelse med tillegg av informasjonsdirektør, finansdirektør etc. Gruppen ledes av den IR ansvarlige. Gruppen bør være liten nok til at det er praktisk håndterlig for samtlige å være mest mulig overens om hvordan man uttaler seg om de enkelte tema, og stor nok til at selskapet alltid vil ha personell tilgjengelig for å håndtere daglig pågang og større evenementer som emisjoner og roadshows. Gjennom intern markedsføring vil man sikre informasjonsstrøm til gruppen, sikre bedriften mot lekkasjer, gjøre den mindre gjennomsiktig for konkurrenter og potensielle oppkjøpere, samt bidra til å forankre ansvaret for aksjonærrelasjoner som en del av toppledelsens daglige ansvar.

  1. Ansvarsbeskrivelse. En klar beskrivelse av hva som omfattes av IR ansvaret. Beskrivelse av de enkelte aktørene, avgrensing mot pressekommunikasjon, fremmedkapital vs. egenkapital, ansatte som aksjonærer, generell aksjonærpolitikk.
  2. Grad av åpenhet. Man bør klarest mulig beskrive hva som kan kommuniseres med markedet av hensyn til konkurrenter og børsforsikringer etc. Regler for håndtering av eventuelle "stille perioder" i forkant av regnskapsavleggelser.
  3. Forhold til forventninger. Selskapet bør gjennomgå en prinsippdiskusjon og nedfelle rutiner om hvordan det ønsker å forholde seg til fremtidsutsikter generelt og aksjemarkedets kortsiktige forventninger spesielt. Mangel på bevisst forhold til styring av forventninger er en mye besøkt fallgruve for uerfarne selskaper.
  4. Aksjonærpolitikk. Definisjon av sentrale punkter i aksjonærpolitikken og hvordan denne eventuelt skal kommuniseres. Utbyttepolitikk, langsiktige avkastningskrav og økonomiske målparametere.
  5. Forvaltning av informasjonsplikten. Prinsipper og rutiner i forbindelse med håndteringen av børs- og pressemeldinger, avholdes av styremøter og andre aktiviteter som utløser umiddelbar informasjonsplikt. Minuttene i forbindelse med utsendelse av meldinger ved regnskapsavleggelser og andre vesentlige hendelser er svært hektiske. Det er lett å komme på kant av lovverket, eller gjøre blundere som oppfattes som uprofesjonelle. Kompleksiteten øker med størrelse, interesse for selskapet, geografisk eierstruktur, utenlandske aksjonærer og børser etc. En klar beskrivelse av hvem som gjør hva, og i hvilken rekkefølge, er nyttig. Gjerne også en beskrivelse av de personer som typisk bistår ved denne type begivenhet, samt beskrivelse av deres ansvar.
  6. Langsiktige målsetninger for aksjonærstruktur, geografisk spredning, institusjonelt eierskap vs. privat, prioriterte målgrupper og prioriterte typer investorer. Hovedtrekk i arbeidsform og aktivitetsnivå for hvordan målsetningene skal nås.
  7. Prinsipper om krisekommunikasjon. Hvordan bedriften skal forholde seg til kraftige kursbevegelser, rykter i markedet, operasjonelle hendelser, svertingskampanjer, påtrykk fra media etc.
  8. Intern IR rapport. Det bør utarbeides en periodisk IR rapport som distribuert i det definerte IR teamet. Sentrale punkter vil være: aksjonærstruktur og endringer i sådan, markedets forventninger, konsensus estimater, gjeldende markedsoppfattning i de enkelte markeder, emisjonsklima, ev profilundersøkelser, relevante endringer i børsreglementet og konkurrentinformasjon som fanges opp via finansmarkedet.
  9. Strategisk posisjonering. Definisjon av hvordan selskapet ønsker å bli "klassifisert" i finansmiljøet. En klar og gjennomtenkt holdning til selskapet som investeringsalternativ.
  10. Definisjon av profil og identitet. Selskapets kommunikasjon med finansmarkedet skal sammenfalle med og underbygge selskapets totale profilbygging.
  11. En årlig IR aktivitetsplan skal inngå som en del av strategidokumentet. Datoer for regnskapsavleggelse, presentasjoner, større investorkonferanser, roadshows, samt målsettinger og prioriterte arbeidsområder for inneværende år.

IR årsplan

Årsplanen skal være en naturlig følge av selskapets langsiktige strategi for IR arbeidet. Her skal inngå:

Konkrete målsetninger for kommende år, for eksempel:

  • Geografisk eierstruktur
  • Prioriterte segmenter i markedet
  • Prioriterte områder av virksomheten som skal belyses
  • Analysedekning
  • Likviditet
  • Aktivitetsnivå
  • Etablering av nye kommunikasjonskanaler
Aktiviteter og deltakelse ved samtlige planlagte evenementer, for eksempel:

  • Regnskapsavleggelser
  • Faste investorkonferanser
  • Større presentasjoner
  • Bedriftsbesøk/temadager
  • Roadshows
  • Emisjoner
I tillegg til å være en agenda for det kommende året bør årsplanen også omhandle de mer kvalitative sidene av kommunikasjonsarbeidet som skal prioriteres i inneværende område. Årsplanen bør gjøres så detaljert som mulig, og inneholde navn på deltagere på samtlige evenementer som krever særlig planlegging. Flest mulig datoer, klokkeslett, flyavganger etc. bør innarbeides. Dette medfører intern fokusering på arbeidet, virker kommuterende utad og gjør det lettere for publikum å planlegge deltakelse. 

Praktisk Investor Relations

Holdninger til Investor Relations

IR - arbeidet utgjør en viktig del av bedriftens totale kommunikasjon med omverdenen. I større og større grad er det svinnende grenser mellom de enkelte kanaler og målgruppene. Det som kommuniseres til finansmarkedene er med på å utgjøre det helhetsbildet omgivelsene har av bedriften. I siste instans er det med på å påvirke de totale rammebetingelsene for bedriftens eksistens både finansielt, operasjonelt og når det gjelder forholdet til ansatte, myndigheter og samfunnet for øvrig. Den IR ansvarlige i en bedrift har derfor en ansvarsfull stilling. Hun skal bygge opp og forvalte en av bedriftens mest vesentlige relasjoner. God IR kan skape uvurderlige immaterielle verdier. Relasjoner gror best på pålitelighet, etterrettelighet og troverdighet. Dette bør være selve fundamentet i IR arbeidet. Hvis det i det hele tatt finnes likheter mellom finans og religion må det være på dette området - troverdigheten må komme foran alt annet. Solid tiltro til et selskap kan ta år å bygge opp, og er som kjent enkelt å forspille.

Markedets behov

IR arbeid har mye til felles med markedsføring. Man har budskap, kanaler og målgrupper. Det er markedets behov som danner basis for arbeidet. Slik er det også med IR. Som rettesnor for det strategiske IR arbeidet er den en fordel å bringe på det rene hvilke oppfatninger markedet har om bedriften pr i dag ved å utføre en såkalt profilundersøkelse (perception study). Bedrifter som står foran en børsnotering, kan be tilrettelegger/rådgiver utføre slike studier som en del av forberedelsene. Dersom finansmiljøet har en oppfattning av bedriften som harmonerer dårlig med selskapets ønskede posisjonering og hvordan de ønsker å bli klassifisert i markedet, vil dette være svært verdifull informasjon. Slike studier bør gjennomføres minst hvert år i de viktigste geografiske markedene. Ikke bare gir de en pekepinn på hvordan bedriften oppfattes i markedet og kvaliteten på selve kommunikasjonsarbeidet, de vil også gi nyttige tips om hvilke punkter bedriften bør belyse nærmer for å øke aksjemarkedets forståelse av selskapet. Husk at det er investorer og analytikere som besvarer dem, og de vil kunne gi en rekke indikerte tips basert på hvordan de andre selskapene arbeider. Det er ingenting i veien for å utføre slike undersøkelser selv, men respondentene vil føle seg friere dersom det er en tredjepart som avstår selve arbeidet.

Internt nettverk

Det stilles til tider brutale krav til den IR ansvarlige i en bedrift, særlig i de noe større bedriftene med komplekse strukturer og prosesser. Foruten å ha inngående kunnskap om kapitalmarkedet må vedkommende også være spesialisert på eget selskap og bransje. Man må være forberedt på alle tenkelige spørsmål fra omverdenen, og såpass utrustet at man selv kan foreta de nødvendige konsekvensanalyser ved operasjonelle hendelser. For å fylle en slik rolle er det nødvendig at den IR ansvarlige skaffer seg ett aktivt nettverk av nøkkelpersoner fra alle viktige funksjoner i bedriften. Dette miljøet skal fungere som en informasjonsmessig ressurskilde når behov oppstår, og holde IR avdelingen løpende orientert om utviklingen i selskapet. Man må markedsføre en intern informasjonsplikt slik at IR avdelingen alltid vil være informert om driftsmessige forhold og hendelser før aksjemarkedet.

Analytikere og meglere

Meglerapporter representerer en svært viktig målgruppe for IR arbeidet. Ikke bare har de den daglige kontakten mot investorene, men de har også høy grad av innflytelse på finanspressen. Den oppfatningen som skapes av et selskap i denne delen av markedet er svært betydningsfull for helheten.

Det ville være vesentlig for ett selskap å skape interesse og analysedekning i meglerapparatet. For de minste selskapene med få aksjonærer og lite likviditet, kan det kan det by på visse problemer ettersom de kan representere en mindre attraktiv kilde til inntjening for meglerselskapene. De minste selskapene bør derfor konsentrere seg om færre meglerselskaper og investere tid i opplæring av disse.

De større selskapene vil stå ovenfor tilsvarende problemer i utlandet som de minste selskapene har i Norge. Skal man ta mål av seg til å hente kapital i et annet geografisk marked en gang i fremtiden, må man etablere en tilstedeværelse først, og oppnå et kritisk minimum av interesse og kunnskap om selskapet. Analytikerdekning i utlandet er derfor høyt prioritert for de noe større bedriftene. Det lønner seg derfor bevisst å velge 2-3 meglerhus og gi dem ekstra god service og oppfølging. Husk at de vil se det som et handikap å være lenger unna selskapet enn de hjemlige analytikerne.

Uten ønske om innlegg i den pågående lønnsdebatten er det hevet over en hver tvil at det fins en del skarpe hoder i denne bransjen. Spesielt gjelder dette for sektorer hvor Norge har en viss industritradisjon, som for eksempel shipping og offshoreindustri. Meglerapparatet representerer derfor også en viktig kilde til bransjekunnskap og konkurrentanalyse.

Inntjeningsestimater og analytikernes oppfatning av selskapet er viktig for de totale forventningene til selskapets utvikling. Det er for sent å korrigere markedets konsensus estimater 14 dager før resultatfremleggelsen, og det er tvilsomt om slik praksis er innefor lovverket. God styring av forventninger kommer gjennom forståelse av bedriften og hyppig og realistisk kommunikasjon om selskapets markedssituasjon og generell utvikling.

Ettersom meglerne har minst like mye kontakt med porteføljeforvalterne som analytikerne, er det viktig at de sitter med en best mulig forståelse av selskapet. Et grundig innblikk i selskapets risikoeksponering vil også være med på å hindre overdreven volatilitet i markedet som typisk oppstår i kjølvannet av operasjonelle hendelser eller rykter. Selv om analytikerne som regel gjør en utmerket jobb i å informere sitt meglerbord, kan det være verdt å vie denne gruppen spesiell oppmerksomhet i form av for eksempel selskapspresentasjoner på frokostmøter en gang i blant. Det vil også bidra til å gi meglerne en viktig relasjon og kilde til informasjonsinnhenting utover sin egen analytiker. I utlandet er meglerrollen som regel delt i institutional sales og marketmaking. Førstnevnte inkluderes derfor som målgruppe parallelt med analytikerne.

Investorer

Det kan være nyttig å minne om at det er investorene som bidrar med egenkapitalen og er den ultimate målgruppen for kommunikasjonsarbeidet, mens de andre aktørene representerer kanaler og infrastrukturer i finansmarkedet. Av en eller annen grunn ser det ut til å være en del som glemmer akkurat dette, hvilket i noen tilfeller gir seg utslag i at investorer får dårligere oppfølging og service enn analytikerne.

Det eksisterer en klar trend til at investorene kommuniserer mer direkte med selskapene de har interesser i. I utlandet, og spesielt hos de større fondsforvalterne i USA, er det også svært utbredt med internanalytikere (buy side analysts), som spesialiserer seg på bransje eller industri.

Mange analytikere vil gjerne være de som bringer nyhetene videre til sine kunder. Men det er neppe nødvendig å la dem få ha monopol på meninger. Legg forholdene til rette for at investorene kan gjøre seg opp sitt eget syn på selskapet som investeringsalternativt.

Finanspresse

Mens det i Norge som regel er selskapets informasjonsavdeling som håndterer kontakten med all presse, er det i utlandet mer vanlig å inkludere den finansielle delen av media i IR området. Finansmedia spiller en stadig viktigere rolle i hvordan aksjemarkedet oppfatter selskapet, og det er derfor viktig at det er likhet i innhold og kvalitet i det budskap som kommuniserer direkte mot aksjemarkedet og via finanspressen. På samme måte som med de andre aktørene, bør man bruke tid på å lære opp nøkkeljournalister, slik at de får en grunnleggende forståelse for selskapet. Dette vil bidra til å redusere unødvendig negativ omtale basert på misforståelser eller at mindre betydningsfulle nyheter blåses opp. Man bør anse pressen som en av de kanalene man har til rådighet og en like viktig markedsrelasjon som de andre aktørene, og ikke et brysomt og forstyrrende element i helheten. Dersom ansvaret er delt mellom IR og informasjonsansvarlig, er det viktig at de to avdelingene etablerer et godt samarbeid og svært hyppig kontakt.

Børser

Bruk børsen som en aktiv medspiller i IR arbeidet. Husk at det er en serviceorganisasjon som ikke bare er en vakthund for regelverket. Børsen er å betrakte som en ressursinstans i tilpasningen av det daglige arbeidet og kan være en verdifull rådgiver ved flere aktiviteter. IR arbeidet er et spørsmål om tillit og troverdighet. Det siste man ønsker er derfor å trå feil i forhold til regelverket. Dersom man er i tvil, kan det være lurt å kvalitetssjekke sine rutiner mot børsen.

Børsforeskriftene gir Oslo børs et slags tidsmessig informasjonsmonopol her i landet. For selskaper med en betydelig utenlandsk eierandel som bruker elektroniske media som en viktig kommunikasjonskanal ved offentliggjøringer, kan det representere et problem at nyhetene skal offentliggjøres i Oslo børs informasjonssystem før de kan avsendes til andre media. Dette medfører en forfordeling av norske aktører.

Presentasjoner

Selskapspresentasjoner er blant de mest sentrale begivenhetene i løpet av den årlige IR syklusen. For mange aktører er det eneste mulighet til dialog med selskapets toppledelse. Det er også en unik mulighet for ledelsen til å belyse ulike sider av selskapets virksomhet.

Bedriftspresentasjoner bør anses som åpne for alle. Som et minstekrav bør "alle" analytikere og større investorer inviteres. Frem til nå har det vær en del selskaper som har invitert kun analytikerne på sine presentasjoner. Dette er en uforklarlig praksis, og enda mindre begrunnet ettersom flere og flere selskaper opererer med internanalytikere. De fleste større selskaper velger å avholde egne pressekonferanser. Dette er en fordel når et bredt lag av medier dekker selskapet. Mindre selskaper som kanskje bare dekkes av finanspresse og elektroniske medier kan avholde felles presentasjoner. Inviter også gjerne viktige bankforbindelser.

Selskapet bør opparbeide sin egen e-post liste med relevante aktører, og invitere god tid i forveien. IR er tross alt en kamp om oppmerksomhet i markedet, og man ønsker å nå ut til de fleste relevante aktører. Det er videre en fordel om presentasjonene avholdes etter at markedet har mottatt tallinformasjon og gjort sine første analyser av innholdet.

I utlandet er det ikke uvanlig at investorer forlanger å få møte toppledelsen i selskapet før de foretar sine inverteringsbeslutninger. En del har det sågar nedfelt i sine statuetter. Presentasjoner med tilhørende aktiviteter er en unik anledning for ledelsen til å utdype selskapets langsiktige strategi. Sistnevnte er vesentlig for gode eierrelasjoner. Det er helt avgjørende for et selskap å oppnå aksept og forståelse for strategske disposisjoner før de finner sted.

Hold relativ korte presentasjoner og gjør dem enklest mulig. Tenk på forhånd over hva man ønsker å oppnå med totalbudskapet og hver enkelt overhead. Ikke bruk for lang tid på regnskapsinformasjon som likevel er tilgjengelig i pressemeldinger eller kvartalsrapport. Bruk tiden til underliggende driftsmessige forklaringer og avviksanalyse. God IR kjennetegnes ved at man forutser markedets fokus og behandler aktuelle emner før det oppstår uttalt behov for det.

En del selskaper velger å la hver divisjonsdirektør presentere sitt område i tillegg til finansdirektør og konsernsjef. Dette kan svekke helhetsinntrykket. Har man en eller noen få gode presentatører i selskapet som kjenner hele virksomheten, kan vedkommende godt forestå hele fremstillingen, mens områdesjef etc. utgjør et panel for etterfølgende spørsmål og diskusjon. Avsett god tid til spørsmål fra tilhørerne. Mange liker ikke å avsløre sine fokusområder i plenum, eller de ønsker å få belyst et spesielt område. Minst et par personer fra IR teamet bør derfor være tilgjengelig en stund etter at presentasjonen er over.

Presentasjoner er dessverre en utmerket mulighet til å gjøre et dårlig inntrykk. Det kan derfor ikke presiseres nok hvor viktig det er å forberede seg så godt som overhodet mulig. Avhold intern generalprøve før presentasjonene. Bruk gjerne rollespill og gå igjennom alle tenkelige kontroversialiteter. Det kan lønne seg å invitere en profesjonell rådgiver og/eller atferdspsykolog som ledd i interne strategisamlinger eller ledelsesseminarer. Test alt utstyr på forhånd, sørg for papirkopier med notatplass osv. Det blir som regel en ryddigere fremstilling med slides.

I utlandet er dette enda mer uttalt. Selskaper som ønsker å lykkes i fremmede kapitalmarkeder, må akseptere at det også eksisterer store kulturforskjeller landene imellom. Ikke fremstil ditt selskap som mer annerledes enn nødvendig ved ikke å ta hensyn til en del enkle detaljer. Regn om nøkkeldata til lokal valuta, ta hensyn til regnskapsforskjeller, gi opplysninger om analysedekning, marketmakere, ticker code etc. Skaff deg bakgrunnskunnskap om hvem som er til stede, og hvor mye de kan om selskapet. Velg den presentatør som snakker engelsk best og bruk lokal rådgiver.

Man bør bestemme seg for en ryggrad i fremstillingen av tallmaterialet som man gjentar i fremtiden. Dette gjør kommunikasjonen etterrettelig og gjør det enkelt for publikum å anvende analysedata. Det er fristende å avvike fra presentasjonsform for å sette innholdet i et bedre lys, men det faktiske innholdet vil alltid fremkomme. Gjør ditt selskap så enkelt å analysere som mulig, og legg forholdene til rette gjennom en analytisk fremstilling.

Overheads som vises på presentasjoner må sendes Oslo Børs, som gjør materialet tilgjengelig for meglerapparatet. Strengt tatt gjelder dette for alle presentasjoner. Det er påfallende hvor ofte man ser til dels store kursutslag etter presentasjoner som holdes selv, uavhengig av offentliggjøring av regnskapstall. Slike kursbevegelser er tegn på dårlig IR skikk. Til forskjell fra hva enkelte synes å tro, er ikke selv de største presentasjonene å betrakte som noe offentlig forum. Vær derfor nøye med ikke å belyse sensitive sider som ikke på forhånd er offentliggjort i form av børsmelding som sendes ur i forkant av presentasjonen.

Enkeltmøter med investorer eller analytikere

Den årlige IR syklusen hos aktive selskaper består av utallige enkeltmøter med aktører som ønsker å sette seg grundig inn i prosessene, gå gjennom spesifikke virksomhetsområder, møte ledelsen, diskutere selskapsstrategi, skrive selskapsanalyser eller temaartikler osv. Det er spesielt i disse inngående diskusjonene at god IR skikk settes på prøve. Det er vesentlig, og kan til tider være ganske vanskelig å opptre på en slik måte at man holder seg på den sikre siden av lovverket. Som hovedregel skal man ikke gi informasjon som ikke allerede er tilgjengelig for allmennheten, men selv det kan by på problemer, fordi informasjon kan være tilgjengelig, men ikke forstått eller prosessert. Fornuften er den beste veileder på dette området. Man bør fokusere på den generelle forståelsen av selskapet, og behandle informasjon som gir grunnlag for konkrete inntjeningsestimater kun direkte, altså ved å skape en kvalitativ forståelse for økonomisk sensitivitet og driftsmessige forhold.

Av forskjellige grunner har man ofte bedre relasjoner til ett meglerhus enn et annet. Dette setter de etiske sidene på en ekstra hard prøve. Det kan være lett selv ubevist, å forfordele enkelte markedsaktører med selskapsinformasjon. Nyintroduserte selskaper må være klar over at innsideperioden for tilretteleggere opphører, slik at man må behandle dem på lik linje med andre. I Norge ser det nå ut til at man er i ferd med å adoptere den utenlandske organisasjonsformen med et klarere skille mellom corporate medarbeidere og analytikere. Dette vil gjøre det enklere å forholde seg til regelverket for selskapene også.

Bedriftsbesøk

Dette er en aldeles utmerket måte å gi omverdenen et bedre innblikk i selskapet og ikke minst skape forståelse for de industrielle prosessene. Slike samlinger har også et element av sosial karakter som er verdifullt i relasjonsbyggingen.

Foruten overnevnte begrensninger i omtale av sensitive emner bør man ha i tankene at det kan være uheldig å arrangere slikt for en begrenset klikk av markedet. Ikke sjelden vil det være en analytiker som tar initiativ til selve arrangementet, og vedkommende inviterer selvsagt sine kunder. Arranger i så fall flere møter, eller foreslå invitasjonene selv.

Styring av forventninger

I det lange løp måles et selskaps suksess på en rekke forskjellige måter. I det korte perspektiv derimot er det forventninger til økonomiske resultater og utvikling som er mest bestemmende for markedets dom. Dersom man til stadighet ikke innfrir de forventninger som skapes, bygges det inn forventninger om akkurat det. Dette svekker selskapets troverdighet.

Det er selskapet selv som har mest innflytelse på forventningsdannelsen. Har man et aktivt og bevisst forhold til selskapets forventninger, kan man altså direkte påvirke selskapets tillit i markedet. Riktige forventninger til fremtiden er en forutseting for at investeringsbeslutninger kan tas på riktig grunnlag. At et selskap leverer noenlunde i henhold til de løpende forventningene, er også med på å redusere unødvendig volatilitet i aksjekursen, et ubetinget gode for flertallet av selskapets aksjonærer.

Kortsiktige forventninger kommer tydeligst til utrykk gjennom analytikernes estimater for de kommende periodiske resultater. Selskapene ønsker at disse skal være mest mulig i tråd interne forventninger, og analytikerne ønsker å treffe faktiske tall best mulig. I USA måles analytikerne kvartalsvis i form av at deres treffsikkerhet rangeres og offentliggjøres i finansmedia. Det er ikke til å undres over at det blir en viss fokusering på de kortsiktige resultatene av slikt.

De fleste selskaper vil gjerne motta selskapsanalyser med økonomiske estimater for gjennomlesing og kommentar før utgivelse. Dette er utmerket så lenge det dreier seg om de kvalitative sidene av rapporten. I praksis vil man som regel også uttale seg om hvorvidt man føler seg "komfortabel" med analytikerens estimater, eller velge mindre generelle termer. Streng tatt er det vanskelig å se at dette er godt innenfor grensen av børsforskriftene.

Rådet må være å fokusere på den underliggende forståelse av selskapet. Spør analytikeren hvordan han kommer frem til sine estimater, det vil som regel vise hva han ikke har forstått. Ha et bevisst forhold til markedets konsensus kontinuerlig. Det er altfor sent å gjøre noe med forventningene når de elektroniske media offentliggjør sine rundspørringer en uke eller to før resultatfremleggelsen.

IR mot utlandet

På ett gitt tidspunkt i en bedrifts liv melder behovet for å kommunisere med finansmarkedet utenlands. Finansnæringen er en svært internasjonal bransje, og utviklingen har gått raskt de siste år. Mens investorer i UK har vært internasjonalt orientert en god periode nå, har amerikanske investorer først de senere år virkelig øket sin fokusering på oversjøiske markeder. Det kan være en rekke årsaker til at man ønsker å etablere et aktivt IR program i utlandet, for eksempel:

  • En stigende utenlandsandel
  • Ønske om å få tilgang på et større marked for egenkapital
  • Ønske om å profilere bedriften i et lokalt finansmiljø som er mer utviklet innen den bransjen man selv tilhører
  • Ønske om å dra nytte av enkelte markeders tilbøyelighet til å prise den type selskap man selv tilhører høyere
  • Ønske om å posisjonere seg i et miljø hvor de fleste kundene eller de fleste konkurrenter befinner seg
  • Ønske om å bygge en aksjonærstruktur bestående av aksjonærer med annen investorfokusering enn det som er vanlig i hjemlandet
 

Det vil dessverre føre altfor langt å gi en grundig behandling av emnet her. La meg allikevel gi en del praktiske råd for de selskapene som har en viss eierandel i USA og vurdere å etablere et program der:

  1. Legg infrastrukturen til rette. Sørg for å analysedekning hos noen utvalgte bransjeanalytikere.
  2. Bestem deg for hvilken type investorer du ønsker. I USA er investors investeringskriterier og fokus lett tilgjengelig. Bistå med opplysninger om hjemlige kontrakter.
  3. Besøk markedet regulært, og ikke bare når man har noe positivt å fokusere på. Velg enkeltmøter og vær grundig med færre fremfor overfladisk med mange. Skaff deg kunnskap om hvilke porteføljeforvaltere i de enkelte investeringsfond som er ansvarlig for akkurat din bransje. Utallige byråer tilbyr slik statistikk.
  4. Bruk gjerne telefonkonferanser eller internettpresentasjoner ved regnskapsavleggelser. Investorkonferanser er utmerket markedsføring.
  5. Opprett en lokal IR avdeling som kan bistå med utsendelser og service dersom selskapet har et passende datterselskap i landet. Vurder ellers å engasjere et lokalt IR byrå.
  6. Regn om viktigste nøkkeltall til USD. Forklar valutaeksponering grundig hvis den er stor. Sett deg inn i de viktigste hovedpunkter ved US GAAP hvis dette påvirker regnskapet betydelig.
  7. Tilpass pressemeldinger til amerikansk format, og utarbeid en IR pakke inkludert faktahefte (fact sheet), historiske børsmeldinger, emisjonsprospekter og årsrapporter. Lag en god webside og markedsfør den.
  8. Velg et lokalt meglerselskap til å arrangere eventuelle presentasjoner eller roadshows.
  9. Velg kun børsnotering dersom det virkelig tjener et formål og forsvarer de til dels betydelige ressursene som vil medgå til SEC rapportering, advokathonorarer etc. Amerikanske investors blir stadig mer fokusert på å operere direkte i oversjøiske markeder. Et sovende ADR program uten særlig omsetting er negativ PR.
  10. Skaff deg kunnskap om dine egentlige aksjonærer. Utenlandske nominees er pliktige til å opplyse om hvem som er de egentlige eierne av aksjene de forvalter. Norske kontoførere kan bistå i denne prosessen. Ikke stol på at kommunikasjonen flyter knirkefritt gjennom disse leddene. Kommuniser dirkete med de endelige aksjonærene. Få utført en profilundersøkelse.

Avslutning

Den primære målsettingen med Investor Relations er å sikre effektiv tilgang på egenkapital og forvalte selskapets relasjoner med kapitalmarkedene. Men god IR bidrar til å skape aksjonærverdier ved å påvirke mer enn de finansielle rammebetingelsene en bedrift operere under. I siste instans er kommunikasjon med kapitalmarkedet med på å utgjøre det helhetsbildet omverden har av bedriften - selskapets identitet. 

INNHOLD - Likviditetsbudsjett og kapitalplanlegging

Støtte