IdébankIdébank

Din guide til effektiv styring og utvikling av bedriften.

Prøv gratis
Per Thoresen
Selvstendig rådgiver og styreleder

Resultatoppstilling for analyse

Det skilles mellom ekstern analyse og intern analyse. Den eksterne analysen baserer seg på offentlig tilgjengelig informasjon mens du i en intern analyse baserer deg på all relevant tilgjengelig informasjon om selskapet.
Noen faktorer gjelder for de fleste analyser av resultat:

  • fokus på dekningsbidrag/bruttofortjeneste i en eller annen form
  • sammenligning av tall
    • over tid
    • i forhold til mål
    • i forhold til bransje eller andre eksterne referanser
  • detaljering i samsvar med virksomhetens suksessfaktorer og organisering
La meg vise et eksempel på resultatoppstilling som viser utviklingen fra et år til et annet. Etter eksempelet kommenterer jeg noen av postene.

Tips

Av praktiske årsaker er det her vist tall for to år. Bruk gjerne flere, for eksempel 3-5 år.
Bruk gjerne en kombinasjon av historiske tall (regnskap) og planer (budsjett/prognose).
Vi har her fokusert på år. Du kan imidlertid også gjøre analyser på perioder som avviker fra dette, for eksempel kvartal.                                                                                                
 ÅR 0 År -1 
 1000kr%1000kr%
SUM ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER82 50010071 179100
     
Vareforbruk43 50052,740 80957,3
Andre produksjons-
kostnader
-0,0-0,0
BRUTTOFORTJ./ DEKNINGSBIDRAG39 00047,330 37042,7
     
Andre driftsinntekter-0,0-0,0
     
Lønnskostnader, arb.giv. avgift18 00021,817 58524,7
Husleiekostnader-0,0-0,0
Ordinære avskrivninger7000,87201,0
Tap på fordringer-0,0-0,0
Øvrige driftskostnader14 80017,910 77715,1
DRIFTSKOSTNADER33 50040,629 08240,9
     
DRIFTSRESULTAT5 5006,71 2881,8
     
Finansinntekter1000,11420,2
Finanskostnader5000,68041,1
Netto kursgev./ (-)kurstap valuta-0,0-59-0,1
NETTO FINANSPOSTER-400-0,5-721-1,0
     
RESULTAT FØR EKSTRAORDINÆRE POSTER5 1006,25670,9
     
Gev./(-)tap salg av anlegg-0,0-0,0
Andre ekstraordinære inntekter-0,01000,0
Andre ekstraordinære kostnader-0,0-0,0
     
RESULTAT FØR SKATTER5 1006,26670,9
     
Skattekostnad1 2601,51640,2
     
RESULTAT ETTER SKATTER (ÅRSRESULTAT)3 8404,75030,7
     
Fordelt årsresultat    
Utbytte3 7734,61000,1
Avgitt/(-)mottatt konsernbidrag-0,0-0,0
Endring i annen beskattet egenkapital670,14030,6

Kommentarer til oppstillingen

Dekningsbidrag/bruttofortjeneste

Dekningsbidrag og bruttofortjeneste er beslektede begrep som enkelt fortalt viser hvor mye av de ordinære inntektene som blir igjen til å dekke faste kostnader og gi fortjeneste.

Dekningsbidraget er et viktig resultatbegrep både for håndverks- og industribedrifter. Dekningsbidraget er differansen mellom de ordinære driftsinntektene og de variable innsatsfaktorene i produksjonen, som råvarer, variabel lønn og lignende. Dersom du beregner dekningsbidraget i prosent av de ordinære driftsinntektene, får du dekningsgraden.

For handelsbedrifter er bruttofortjenesten et tilsvarende og viktig resultatbegrep. Bruttofortjenesten er differansen mellom de ordinære driftsinntektene og kostnadene for de varene du har solgt (solgte varers inntaktskost).

Både dekningsbidrag og bruttofortjeneste forteller deg noe om hvordan resultatet vil endre seg i takt med endringer i inntekten. Det sier blant annet både noe om gevinstpotensialet ved inntektsøkninger og om sårbarheten ved inntektssvikt.

I eksempelet ser du at dekningsbidraget/bruttofortjenesten utgjør 42,7 % av inntektene i år-1 mens det er økt til 47,3 % i år 0 samtidig som inntektene også har økt. Hvorvidt dette er bra eller ikke er vanskelig å bedømme uten å vite mer om type virksomhet og eventuelle interne mål og suksesskriterier. 

Driftsresultat (EBIT)

Fakta

EBIT er forkortelse for den engelske betegnelsen "Earnings before Interest and Taxes".
Driftsresultatet viser lønnsomheten i selve driften uavhengig av hvordan driften er finansiert. Er bedriftens driftsresultat negativt, er dette meget uheldig og det er grunn til å gjøre noe drastisk for å bedre resultatet. Situasjonen er da slik at den ikke klarer å gå med overskudd selv om bedriften slipper å betale rentekostnadene på den kapitalen den forvalter.

I eksempelet ser du at bedriften har økt driftsresultatet fra ca 1,3 millioner til 5,5 millioner fra år -1 til år 0. I år 0 er da resultatgraden på 6,7 %. 

Resultat før ekstraordinære poster

For bedriftens egen del er dette kanskje det viktigste resultatmålet. Dette resultatet viser hvordan bedriftens normale virksomhet har vært i perioden. Her er alle kostnader og inntekter ved normal virksomhet trukket inn, også gjeldsrentene. I og med at gjeldsrentene er trukket inn (det vil si at fremmedkapitalen har fått sin godtgjørelse), uttrykker dette resultatbegrepet det som er igjen til å forrente egenkapitalen. Begrepet er derfor viktig for å finne avkastningen på egenkapitalen.

I eksempelet reduserer finanspostene resultatet med 721 000 i år -1 og 400 000 i år 0, med resultat før ekstraordinære poster på henholdsvis 567 000 (år -1) og 5,1 millioner (år 0). 

Resultat før skatter

Alle ekstraordinære inntekter og kostnader som ikke har noe med bedriftens normale aktivitet er trukket inn her. Et eksempel på en ekstraordinær inntekt kan være salg av et forretningsbygg med gevinst (så lenge kjøp og salg av eiendom ikke hører inn under bedriftens ordinære virksomhet). Tilsvarende vil salg av forretningsbygget med tap utgjøre en ekstraordinær kostnad.

Slike tilfeldige inntekter og kostnader kan påvirke resultatet ulikt over flere år. Dette resultatbegrepet kan derfor ikke sammenlignes fra et år til et annet.

I eksempelet er det i år -1 en ekstraordinær inntekt på 100 000.

Årsresultat (resultat etter skatt)

Årsresultatet er det som er igjen etter at det er tatt hensyn til skatt. Forslag til disponering av resultatet skal gjøres i regnskapet og også inngå i årsberetningen (jfr. regnskapslovens § 3-3).

I eksempelet er skatten for år -1 på 164 000, mens den i år 0 er på drøy 1,2 millioner Bedriften ender da opp med henholdsvis 503 000 (år -1) og drøyt 3,8 millioner (år 0) som er disponibelt overskudd for bedriften.

Av dette ser vi at 100 000 settes av til utbytte i år -1, og resten går til å styrke egenkapitalen i selskapet (403 000). I år 0 tas det ut et betydelig større utbytte på ca 3,8 millioner, og kun 67 000 pløyes tilbake i bedriften. Vurderinger knyttet til disponering av overskuddet vil være knyttet til ulike hensyn, blant annet å balansere eiernes behov for å ta ut gevinst på en investering med bedriftens behov for å finansiere en videre vekst. I dette tilfellet kan det for eksempel ha vært skattemessig motivert at eierne har valgt å ta et stort utbytte akkurat dette året. 

Oppsummering av eksempelet

Du ser her en bedrift som har i overkant av 50 % variable kostnader på inntektene sine og derfor grovt sett må tjene to ekstra kroner for å dekke opp for hver krone i økte faste kostnader.

Samtidig ser du at bedriften har økt inntektene fra år -1 til år 0 (fra 71 millioner til 82 millioner) og samtidig økt dekningsgraden (redusert andelen varekost) slik at dekningsbidraget/bruttofortjenesten relativt sett har hatt en enda mer positiv utvikling (fra 30 millioner til 39 millioner).

Inntektsøkningen har kommet innenfor samme bemanning som tidligere (marginal økning i lønnskostnadene), mens øvrige driftskostnader har hatt en økning på 4 millioner. Dette kan for eksempel være innleid arbeidskraft, markedsføringskostnader eller lignende.

Totalt har dette gitt en svært positiv utvikling for driftsresultatet (fra 1,3 millioner til 5,5 millioner).

Netto finanskostnader er for nedadgående, noe som kan tyde på at det enten er mer gunstig finansiering av fremmedkapital (lån mv.), redusert bruk av fremmedkapital til fordel for økt egenkapital, eller at det bindes opp mindre kapital som resultat av mer effektiv drift.

Eierne har i år 0 valgt å ta ut tilnærmet hele resultatet i form av utbytte. Dette kan være et uttrykk for skattemessige vurderinger.

Støtte