FagartiklerFagartikler

Din guide til effektiv styring og utvikling av bedriften.

Prøv gratis
Oddvar Olsen
Innehaver av Spydspissen

Atna Bryggeri - fra dugnad til levedyktig bedrift

"Å brygge godt norsk øl uten kunstige tilsetningsstoffer, med smak av norsk villmark og uten dansk eierskap." Et lutefisklag i 2003 gav et høyst konkret resultat: Atna Bryggeri.
Atna Bryggeri gikk konkurs i mars 2008 etter 4 års drift. Våren 2009 startet produksjonen opp igjen i de samme lokalene etter konkursen. Denne gangen under navnet ATNA ØL og med Sverre Oskar Øverby som daglig leder.
 
Atna - et lite tettsted med ca 300 sjeler, beliggende midtveis mellom Oslo og Trondheim, og kun noen ulveskritt fra Rørosbanen. 
 

 

Atna er et lite tettsted i Østerdalen som i likhet med mange andre småplasser i distriktene har slitt med fraflytting og nedleggelse av butikker og servicetilbud. Som lokale entusiaster har vi sett at noe må gjøres for å snu denne utviklingen. I dag kan vi i tillegg til egen flyplass skilte med Norges kanskje best bevarte 50-tallskafe, nybygd tennisbane, nytt sandvolleyballanlegg, og ikke minst: eget bryggeri - med stadig flere tilhengere over hele landet.

 

Men: Hvordan er det egentlig mulig å få i gang et livskraftig bryggeri i ei lita norsk bygd? Hvordan er det mulig i en bransje som er preget av sammenslåinger til stadig større virksomheter, og hvor tradisjonsrik norsk bryggerivirksomhet selges ut til - ja akkurat, danske eierinteresser?

Selv kom jeg inn som daglig leder i 2006. Utfordringen har enkelt fortalt vært å bringe Atna bryggeri over fra å være en dugnadsbedrift til å ha et levedyktig forretningsmessig fundament. Denne brytningsfasen står vi midt inne i nå. Her vil jeg formidle noen av de viktigste erfaringene vi har gjort så langt og de utfordringene vi opplever å stå over for. Tiden vil vise om vi også er i stand til å mestre disse her på Atna, men er god start er i alle fall å vite hva vi må jobbe med. 

Om Atna Bryggeri - lokal nisjebedrift

Fakta

Atna Bryggeri
Situasjon i april 2007:
  • Norsk selskap med ca 150 aksjonærer
  • Engasjerer ca 5 1/2 årsverk
  • Budsjett 2007 på ca 9 millioner i omsetning og 600.000 produserte flasker
  • Fortsatt i en investerings- og oppbyggingsfase

Verdens første øl ble fremstilt da man startet åkerbruk for noen tusen år siden og en tørst iraker kastet brød opp i et kar med kokende vann. I år 800 fant et klokt hode på å tilsette humle i brøddrikken, og dermed hadde man det første ølet. Dette ble en kjærkommen drikk hos germanere og keltere, som ikke hadde vinproduksjon. Først i 1840 kom det industrielle ølet, og 165 år senere nådde denne kunnskapen Atna
Først vil jeg fortelle litt om hvordan Atna Bryggeri oppstod og hvordan vi har kommet dit vi er i dag.

To trailerlass med tanker og rørdeler

Det var vi driverne av kafeen Glopheim som på vårt lystige lutefisklag i Stor-Elvdal i 2003 tok initiativet til at bryggeriet ble kjøpt. Bryggeriet kom fra et konkursbo på Rena og var i praksis to trailerlass med tanker og rørdeler og en defekt truck på toppen. Takket være en formidabel dugnadsinnsats fra lokalbefolkningen sto bryggeriet ferdig to år senere, i 2005.

Anlegget var nokså nedslitt, men tilstrekkelig til å komme i gang, og tappemaskinen hentet fra syd-Tyskland fungerte kjempefint. Initiativtakerne fikk gunstige avtaler på leie av lokaler. Disse hadde stått tomme en stund etter at de tidligere blant annet var blitt benyttet til flatbrødproduksjon.


Mopedøl og Grønn genser

Anlegget var nå klart til å ta i bruk for bryggeren, Gunnar Wiig, gammel norgesmester i ølbrygging. Det første brygget var en engelsk pale ale brygget på tysk malt - et upasteurisert øl med gjæring på flaske og med et lite snev av kulepenn og vindushaspe. I dag har vi ekperimentert oss frem til både standard ølsorter, lokale spesialiteter, økologisk øl, juleøl og alkoholfritt. Navn som "Mopedøl" og "Grønn genser" bidrar til å gi ølet identitet og en forankring i humor og lokalmiljø.

Bryggeriet som lokal kulturinstitusjon

Atna Bryggeri lever av å selge øl, men vi er mye mer enn bare et bryggeri. Menneskene i og rundt Atna bryggeri har helt fra starten av sett på dette som en kulturinstitusjon med mange aktiviteter og med den fredede femtitallskafeen Glopheim som et naturlig midtpunkt og samarbeidspartner.

Vi arrangerer bryggeribesøk med smaking, kurs i ølbrygging, ølaftener og seminarer. Vi har selvfølgelig også eget ølutsalg og gavebutikk. I tillegg er samspillet med kafeens arrangementer som konserter og kunstutstillinger viktig. Alt i en helhet med muligheter for å kombinere med villmarksafari, ørretfiske, småutflukter mv.

Oslo - Atna: Et lykkelig kulturekteskap

Som det ofte er når det skal startes noe, trengte også vi penger. Ideen bak bryggeriet vant spesielt gjenklang hos lokale krefter og folk i kultursektoren i Oslo. Etter hvert er det kommet til 150 aksjonærer. Alle er store ølentusiaster. Mange kommer fra artist- og musikertmiljøer, og har et felles mål: Å brygge godt øl med bare naturlige råvarer, med smak av norsk villmark og uten dansk eierskap.

Nasjonal distribusjon

Det første salget skjedde direkte fra bryggeriet. Etter hvert har vi også fått nasjonale distribusjonsavtaler, og i dag er det blant annet også utsalg både via ICA Norge og Vinmonopolet.

Den første og største veksten i salget kom hos lokalpatriotene i Østerdalen. Samtidig har det begynt å ta av i ulike miljøer rundt om i landet, som for eksempel i tilknytning til ulike mat- og ølfestivaler, - og på Grünerløkka (!).

Så langt har vi altså klart å ta de første skrittene for å realisere drømmene fra lutefisklaget. Hva er det så som skal til for å klare det neste steget: Fra dugnadsbedrift til et levedyktig forretningsmessig fundament? 

Vite hvem vi er og hva står vi for

For å kunne ta det neste steget, må vi for det første bevisstgjøre oss selv hvem vi egentlig er - og hvorfor vi faktisk har lyktes med å få til en åpning inn i et konkurranseutsatt ølmarked. 

"Annerledesølet"


Vi har aldri konkurrert og kan aldri konkurrere med de store aktørene på pris. Vår mulighet ligger i å levere et øl som er helt unikt og som folk er villige til å betale litt ekstra for å få. Dersom det skulle komme en dag da vårt øl til en forveksling gir samme opplevelsen som å kjøpe for eksempel et Ringnes-øl, da er det slutt.

Vi har turt å gjøre annerledes valg enn våre konkurrenter, og finne våre egne faktorer å konkurrere på. Dette må vi fortsette å tørre. Vi må gjøre valg som spiller på våre styrker: Hva er lettere å få til som liten enn som stor? Hvordan kan vi utnytte Atnas egenart og kvaliteter? 

Forskjellene som betyr noe for noen


Vi må også være annerledes på en måte som virkelig betyr noe for noen - over tid.

Når vi ser på markedet, ser vi for eksempel matelskere som vil ha det perfekte ølet til rakfisk, vi ser allergikere som vil ha et glutenfritt matøl, vi ser en stadig økende miljøbevissthet og vi ser at mange av våre nye landsmenn vil ha alkoholfritt øl. Derfor lanserer vi nå også Norges første økologiske alkoholfrie øl.

Vi ser mange slike behov som ikke dekkes av de store produsentene i dag. Her ligger det muligheter!

Vi tror at de som bruker tid og penger på å dra på rakfiskfestival i Valdres også er villig til bruke noen kroner ekstra på å få et øl som faktisk passer til rakfisk. 

Humor, galskap og idealisme


For mange av kundene våre handler det også om å assosiere seg med "gærningene fra Atna", og de drømmene og visjonene som ligger bak. Det handler litt om David mot Goliat, om å holde noe i Norge, om å få til noe i distriktene, om å dyrke fram de lokale kvalitetene, om å sette miljø på dagsorden og om å sette god kvalitet foran størst mulig profitt.

Ikke minst inngår også øl i en sosial sammenheng, både som stemningsskaper og kulturbygger. Humoristiske og annerledes ølnavn og etiketter bidrar til å skape litt ekstra stemning rundt bordet. Valg av et litt dyrere øl hvor smaken og kulturen står i sentrum markerer avstand til "flatfyll-kulturen".

Humor, galskap og idealisme er viktig for oss internt, og det er en viktig del av det vi gir til markedet. Vi vil engasjere og vekke følelser. 

Utfordringer i en brytningsfase

I dag er Atna Bryggeri i en spennende og utfordrende brytningsfase. Vi er kommet over den første dugnadsfasen. For å være levedyktig over tid, må vi satse. Samtidig er det ikke gitt at vi lykkes med industriutvikling på en liten plass innenfor en næring som utvikler seg mot stadig større aktører.

Derfor må vi satse riktig. I tillegg til å huske og holde fast på hvem vi her, må vi mestre noen svært konkrete utfordringer for å sikre at vi fortsatt i 2011, 2015 og 2020 fortsatt er oppegående - og uten dansk eierskap. 

Håndverk eller industri?


For det første er det et dilemma hvor store vi vil, kan og bør være.

For å kunne drive over tid, må vi ha høyt nok volum og tjene nok til både å opprettholde nødvendig kompetanse og dekke inn kostnadene med det produksjonsutstyret vi minimum må ha.

Samarbeidspartnere og markedet stiller også krav. For å selge via for eksempel Vinmonopolet må vi kunne levere et visst minimum av antall flasker. Tilsvarende med ulike kjeder. Det blir dermed et enten eller valg for oss om vi i det hele tatt skal være aktuelle.

Til tross for at vi leverer et nisjeprodukt, må vi derfor opp på et visst aktivitetsnivå. Fra en første produksjon på "noen flasker" til en produksjon i 2006 på ca 170.000 flasker, har vi en budsjettert produksjon på ca 600.000 flasker i 2007.

Disse økte volumene har gjort at vi har måttet investere i nytt produksjonsutstyr, som nå gjør det mulig for oss å produsere opptil 1 million flasker i året. Vi ser også at de stigende volumene setter stadig større krav til for eksempel kvalitetssystemer, internkontrollrutiner og rasjonell drift.

Suksessen med et genuint håndverkspreget produkt bringer oss dermed mer og mer over i de klassiske problemstillingene som preger industribedrifter. Hvor stor produksjon kan vi ha før vi mister grepet om de faktorene som har vært forutsetningen for suksessen, forutsetningen for å kunne være annerledes?

Som kommentert ovenfor, er dette direkte knyttet til vår største enkeltutfordring: Distribusjonen.

Distribusjon


Handelen av matvarer og ulike konsumprodukter er svært kjedestyrt i Norge. Dersom du ikke får innpass i noen av de store kjedene, er det vanskelig å opprettholde nødvendig volum.

Kravene til minimumsvolum, leveransepålitelighet og kvalitet er strenge. Dersom du tråkker feil, er du ute. Dette gjør at vi både må investere, arbeide systematisk og gjøre hjemmeleksen vår på alle områder. Likevel har vi ingen garanti for å komme "inn i varmen" - i alle fall ikke med en gang. Det krever at vi har tilstrekkelig med langsiktig og risikovillig finansiering i bunn.

En viktig faktor er selvsagt etterspørselen i markedet. Dersom stadig flere etterspør våre produkter, vil det også bli naturlig for kjedene å ta oss inn i sitt sortiment. Men hvordan skal vi få markedet til å oppdage og etterspørre oss? 

Lære opp markedet


Vi må lære markedet hvordan ølet vårt gir de beste smaksopplevelsene. Vi må for eksempel lære dem at Rakøl er laget for å være spesielt godt sammen med rakfisk. Dette er viktig fordi vi primært søker å skille oss ut på de genuine smaksopplevelsene. Vi har svært liten markedsmakt i utgangspunktet - så vi er avhengige av at produktene våre blir anbefalt og etterspurt. Norsk alkohollovgivning gjør dette til en skikkelig utfordring.

For oss har derfor tilstedeværelsen på ulike arrangement, for eksempel øl- og matfestivaler, vært en viktig del av aktiviteten. Ikke så mye for salget der og da, men for å treffe de som virkelig setter pris på godt og annerledes øl.

En annen viktig målgruppe er "de proffe": Kelnere og servitører. Det er disse gjestene spør om råd når de skal velge drikke til maten. Derfor arrangerer vi også prøvesmakinger for disse slik at de skal bli kjent med muligheter som de tidligere ikke har hatt kunnskap om. 

Gjenskape og fornye


Skal vi bli anbefalt og etterspurt, må vi også sørge for å leve opp til forventningene - om og om igjen.

Brygger Gunnar Wiig har i oppbyggingsfasen vært alfa og omega for kvaliteten på våre produkter. I dag er denne rollen overtatt av andre krefter, og for framtiden må vi også sikre at kompetansen blir videreført i bedriften. Her blir internopplæring viktig. Vi har også fått i gang et løp med en som skal på lærlingeavtale fra sommeren og som starter ved den skandinaviske bryggeriskolen i København fra september 2007. I tillegg arbeider vi også for å få i gang en egen bryggeriskole.

Det er imidlertid ord ikke bare selve ølet som må gjenskapes og fornyes Markedet, spesielt de som følger oss litt ekstra, forventer også stadig nye vrier og annerledes "påfunn" fra Atna bryggeri.

Dersom vi ikke har et aktivt forhold til hvordan både kvalitet og totalpakken skal gjenskapes og utvikles videre, vil det gradvis forvitre. Det er med øl som med fotball: Den suksessen du hadde i går må du gjenskape i morgen, ellers så er du fort ute av det. 

Ta vare på drivkraften


Så langt har vi nytt godt av uredde entreprenørsjeler som har vært flinkere til å se mulighetene enn problemene. Vi har også nytt godt av en dugnadsånd og lagånd som ligger der når folk opplever å skape noe sammen - mot alle odds. I sum utgjør dette en uvurderlig drivkraft.

I overgangen til en mer forretningsbasert drift blir det en utfordring å ta vare på denne drivkraften, men det er en utfordring som vi må lykkes med.

Vi må ta vare på en kultur hvor vi tror på at vi kan fortsette å utgjøre en forskjell, og hvor mulighetene står i sentrum. Vi må fortsette å tro på at det vi har og står for er verdifullt og viktig - også utenom egen grend.

Vi må også klare å ta vare på entusiasmen hos eierne våre. Eiere som har støttet oss fordi de mener det vi gjør er både artig og viktig, og derfor også interessant å være en del av.

Og, ikke minst, må vi ta vare på støtten i lokalsamfunnet, kommunen og dalen. Vi kan ikke flytte produksjonen til Oslo eller utlandet. Vi spiller en rolle her vi er.

Det leder meg over til den siste utfordringen jeg vil sette på kartet her - ressurstilgangen lokalt.

Ressurstilgang lokalt


Ressurspersoner og entusiaster på Atna har i løpet av de siste årene fått til imponerende mye. Som i mange andre distriktssamfunn er imidlertid snittalderen nokså høy, samt at yrkeserfaringen stort sett er knyttet til primærnæringer som jordbruk og skogbruk.

Dette er en utfordring for bryggeriet, da vi trenger produksjonskompetanse, ungdom, økonomikompetanse, markedsføringskompetanse og ikke minst kapital. Grunnen til at vi er her og fortsatt står på med godt mot, er likevel de mulighetene som tross alt ligger her.

Vi synes også vi gjør noe som det er verdt å stå på litt ekstra for. Ikke minst ser vi at vi både må og kan bidra til å snu utviklingen. Da må vi blant annet drive aktiv kompetanseutvikling, og ikke minst må vi vise stayerevne. Vi må vise at vi er verdt å satse på for ungdom som lurer på hvor de skal bygge opp framtiden sin. Vi må vise lokalsamfunnet at vi er verdt å satse på.

Se mulighetene

For å opprettholde vår egenart og ikke minst takle utfordringene i den brytningsfasen vi er inne i, må vi hele tiden ha fokus på å se mulighetene i den vi er og der vi er. 

Bedre liten og kjapp...

Se mulighetene i det å være liten og fleksibel

Mye er lettere å få til som stor, men verden består ikke bare av stordriftsfordeler. Stordriftsulemper finnes så definitivt også.

Som liten kan vi snu oss kjappere. Vi har lite byråkrati og korte beslutningsveier. Vi trenger ikke lang tid fra en ide kommer på bordet til vi kan realisere den. Eierskapsfølelsen og tilhørigheten er også stor både blant de ansatte, eierne og i lokalsamfunnet.

Vi må se på mulighetene i dette, ikke tenke på alt det en storbedrift kan gjøre bedre. Vi må også se mulighetene i det lokalsamfunnet vi er en del av. 

Bryggeriet en mulighet for Atna - Atna en mulighet for bryggeriet

Se mulighetene i lokale kvaliteter

Når folk tenker på distriktsnorge er det lett å tenke på fraflytting og på problemene for en stadig mer presset primærnæring. Vi er opptatt av å tenke nytt: Dersom du gjør det du alltid har gjort, så får du det du alltid har fått. Gjør du noe annet så får du noe annet!

Vi må ikke minst kunne se muligheten i at vi har et av Europas største områder med uberørt natur, alle de fire store rovdyrene, og stillhet - med mindre du skulle snuble over en 17-18 elger på en gang. Dette er kvaliteter som er attraktive og eksotiske for mange der ute.

Verdiene i disse og andre lokale kvaliteter skal ikke undervurderes. Vi må samarbeide med lokalmiljøet om festivaler og annen markedsføring av Atna som kulturbærer.

På en ølfestival i framtiden kan vi kanskje se for oss Eric Clapton når han lander på flystripa vår for å ha åpningskonserten? Dagen etter tar vi ham med på villmarksafari før han flyr hjem igjen. Klart det går an! Hva hadde ikke det betydd for markedsføringen? 

Godt norsk(eid) villmarksøl også i framtiden


I lutefisklaget i 2003 var stemningen på topp, alt var mulig. I årene etterpå er det blitt lagt med masse hardt arbeid - betalt og ubetalt.

Nå må vi også ta utfordringen med å skape en bedrift med et levedyktig forretningsmessig fundament. Det handler om økonomiske realiteter. Aller mest handler det imidlertid om å arbeide systematisk for å kunne dra nytte av de mulighetene vi ser rundt oss, - samtid som vi blir stadig tydeligere på hva Atna Bryggeri er og står for.

Da kan vi i mange år framover fortsette å være en ressurs for lokalsamfunnet og alle de tilhengerne over hele landet som heier på oss. Da skal det også i framtiden være mulig å brygge godt norsk øl uten kunstige tilsetningsstoffer, med smak av norsk villmark og uten dansk eierskap.