FagartiklerFagartikler

Din guide til effektiv styring og utvikling av bedriften.

Prøv gratis
Børge Busvold
Rådgiver skatt, Revisorforeningen

Valg av foretaksform - aksjeselskapet

Når du skal starte næringsvirksomhet, er flere foretaksformer aktuelle. Her ser vi nærmere på aksjeselskapet.
Artikkelen er tidligere publisert i "Revisor informerer" nr. 3-2012.

Nest etter enkeltpersonforetaket er aksjeselskapet (AS) den vanligste foretaksformen i Norge. Selskapsformen har lang tradisjon og streng regulering, og mange kunder og leverandører oppfatter aksjeselskapet som mer seriøst enn både enkeltpersonforetaket og NUF (norskregistrert utenlandsk foretak). Samtidig slipper eieren å ha ansvar for forpliktelser som selskapet pådrar seg.

Aksjeselskapet som foretaksform passer godt for så vel små som for store virksomheter. ASet passer godt enten selskapet eies av én eller av flere. Det er enkelt å ta inn nye eiere eller å trekke seg ut ved å kjøpe og selge aksjer eller ved å forhøye eller sette ned aksjekapitalen. Går selskapet konkurs, slipper aksjonæren å måtte dekke virksomhetens gjeld (utover de garantier aksjonæren eventuelt har gitt overfor selskapets kreditorer).

I allmennaksjeselskap (ASA) kan aksjer tegnes av eller selges til en ubestemt krets – allmennheten. Et allmennaksjeselskap må ha en aksjekapital på minimum én million kroner, et styre på minst tre medlemmer og én daglig leder. Allmennaksjeselskapet omtales ikke nærmere i denne artikkelen.

Stor økning i antall nye AS

Endringer i aksjeloven det siste året har gjort at vi har opplevd en nærmest eksplosjonsartet vekst i antall nyetablerte AS. Økningen første halvår i år var på over 75 % i forhold til samme periode i 2011.

Dette skyldes for det første at kravet til minste aksjekapital ble senket fra kr 100 000 til kr 30 000 fra 1. januar 2012. Samtidig ble det bestemt at aksjekapitalen kunne benyttes til å dekke stiftelseskostnadene, for eksempel registreringsgebyret til Foretaksregisteret (kr 5666 ved elektronisk registering) og eventuelle utgifter til advokat for å utarbeide vedtekter. Tidligere måtte aksjonærene innbetale stiftelseskostnadene i tillegg til aksjekapitalen.

Videre kan små AS1 vedta at selskapets årsregnskap ikke skal revideres. Tidligere var det revisjonsplikt for alle aksjeselskaper, uavhengig av størrelse.

 

Formelle regler

Aksjeselskapet er gjennomregulert av aksjeloven. Loven er omfangsrik og detaljert og de fleste av reglene kan ikke fravikes. Dette er både en fordel og en ulempe. Ulempen er at det er mye å sette seg inn i og at det kan være lett å bryte en eller flere lovbestemmelser uten å være oppmerksom på det. Fordelen er at aksjonærene ikke trenger et omfattende avtaleverk seg i mellom for å regulere driften av selskapet og forholdet mellom aksjonærene. Dette er regulert i loven.

Forhold som gjelder aksjonærene imellom kan, om ønskelig, reguleres gjennom en egen aksjonæravtale. Aksjonæravtale kan for eksempel være aktuelt dersom aksjonærene skal forplikte seg til å stemme på en bestemt måte eller en aksjonærgruppe skal ha rett til å være styremedlemmer på ubestemt tid.

Det er ikke noe i veien for å stifte aksjeselskap uten hjelp av advokat eller rådgiver og mange velger å gjøre det. Ved et enkelt søk på Internett kan man finne både standard stiftelsesdokument og standard vedtekter. Det man ellers trenger er en bankkonto og en revisor til å bekrefte åpningsbalansen. Etter de siste endringene i aksjeloven kan banken bekrefte at aksjeinnskuddet er mottatt av selskapet dersom selskapet stiftes ved at kontanter skytes inn på bankkonto. Ved tingsinnskudd må revisor bekrefte innskuddet. Selskapet kan registreres elektronisk i Foretaksregisteret via Altinn. Det anbefales likevel at man bruker noe tid og penger på rådgivning før man starter et aksjeselskap hvis man ikke har erfaring med aksjeselskapsformen fra før.

Alle aksjeselskaper, også de minste, må ha et styre som skal sørge for at selskapet drives forsvarlig. I dette ligger at styremedlemmene kan bli gjort økonomisk ansvarlige for eksempel dersom selskapet fortsetter å drive virksomheten etter at selskapet burde meldt opphør og begjært seg konkurs for å begrense kreditors tap. Det er klare regler i aksjeloven om at styret må vurdere selskapets økonomiske situasjon minst hver tredje måned og regler om å sette i verk tiltak hvis egenkapitalen blir for lav.

I de minste aksjeselskapene2 kan styret bestå av bare én person, som godt kan være aksjonæren. For enpersonstyrer må det velges minst en vararepresentant. Styret har også ansvaret for den daglige driften dersom selskapet ikke har daglig leder. Daglig leder er ikke obligatorisk for de minste selskapene.

Utdeling av utbytte, godkjennelse av regnskapet, beslutninger om kapitalforhøyelser og kapitalnedsettelser og andre viktige beslutninger i selskapet skal vedtas av generalforsamlingen, som også er et pliktig organ i alle aksjeselskaper. Generalforsamlingen består av alle aksjonærene i selskapet.

Foreløpig er det ikke kommet forenklinger i regnskapsloven for de minste aksjeselskapene. Alle aksjeselskaper er derfor regnskapspliktige etter regnskapsloven. Dette innebærer at selskapet ikke bare må følge bokføringsreglene og fylle ut næringsoppgave til skattemyndighetene, men at selskapet også må utarbeide årsregnskap og årsberetning og sende inn dette til regnskapsregisteret. Er man ikke regnskapskyndig, bør man søke bistand hos autorisert regnskapsfører eller revisor.

Alle aksjeselskaper må registreres i foretaksregisteret. Driver selskapet MVA-pliktig virksomhet, må selskapet registreres i MVA-registeret. Har selskapet ansatte, må selskapet registreres i AA- registeret i NAV. Dette gjelder også når aksjonæren er den eneste ansatte.

Ansvar

Eierne (aksjonærene) i et aksjeselskap er ikke ansvarlige for selskapets gjeld eller andre forpliktelser. Klarer ikke selskapet å betale gjelden eller en erstatningsforpliktelse, går selskapet konkurs uten at eierne trenger å overta forpliktelsene. Aksjeinnskuddet er imidlertid tapt.

At aksjonærene ikke har ansvar for selskapets forpliktelser er nok i praksis en sannhet med modifikasjoner. En bank vil som regel kreve sikkerhet i form av kausjon eller pant i aksjonærenes eiendom før den er villig til å gi lån til et selskap med lav egenkapital uten egne eiendeler som kan pantsettes. For andre forpliktelser, for eksempel erstatningskrav, gjelder imidlertid det begrensede ansvaret fullt ut med mindre aksjonæren har opptrådt på en så klanderverdig måte at ansvarskravet kan rettes mot styret og/eller aksjonæren.

Uttak av overskudd

Det som gjerne trekkes frem som den største ulempen ved aksjeselskapet som foretaksform, er stivbeinte regler for å ta ut overskuddet fra selskapet. Opptjent overskudd kan deles ut som utbytte til aksjonærene, men utbytte kan først vedtas etter at regnskapet er godkjent av generalforsamlingen. Dette kan tidligst gjøres på den ordinære generalforsamlingen året etter at inntekten er opptjent. Har selskapet solgt en eiendom med stor gevinst i februar i 2012, må aksjonærene vente med å dele ut gevinsten til den ordinære generalforsamlingen har vedtatt regnskapet for 2012. Dette kan tidligst skje i januar 2013. Det er også strenge regler med hensyn til hvor stort utbytte som kan deles ut. Beløpet må ligge innenfor den såkalte «frie egenkapitalen» i selskapet.

Det er hensynet til kreditorene i selskapet som er bakgrunnen for disse strenge reglene. Fordi aksjonærene ikke har noe ansvar for selskapets forpliktelser, har aksjeloven en rekke bestemmelser som skal sikre at kreditorenes interesser blir ivaretatt.

Det er ikke mulig å omgå denne regelen ved å «låne» et beløp tilsvarende overskuddet fra selskapet for så å nedbetale lånet ved å avregne mot utbytte som vedtas året etter. Også lån til aksjonær må ligge innenfor det beløpet som kan deles ut som utbytte på lånetidspunktet. En annen sak er at skattemyndighetene ofte er kritiske til kortsiktige lån i eget selskap og man kan risikere at et slikt lån skattemessig blir omklassifisert til et forskuddsbetalt ulovlig utbytte.

Det er sannsynlig at utbytte- og lånereglene i aksjeloven blir lempet på. Det foreligger en utredning som er utarbeidet på oppdrag fra Justisdepartementet der et av forslagene er at man skal kunne dele ut overskudd opptjent i løpet av året som utbytte ved å sette opp et regnskap med avslutning midt i året (mellombalanse). Om forslaget blir fremmet av departementet og vedtatt av Stortinget, er imidlertid fortsatt usikkert.

Lønn og godtgjørelser

Selskapet kan utbetale lønn selv om det ikke er fri egenkapital i selskapet. Dette gjelder også lønn til aksjonær som arbeider i selskapet. Det er fornuftig å ta ut ordinær lønn fra selskapet fremfor utbytte. Skattesatsen på lønn og utbytte er relativt lik hvis man ser aksjonæren og selskapet under ett, men i motsetning til for utbytte gir utbetalt lønn rett til pensjonspoeng, sykepenger og andre ytelser fra Folketrygden.

For å kunne ta ut lønn må aksjonæren faktisk arbeide i selskapet. Utbetales høyere lønn enn det arbeidsinnsatsen skulle tilsi, er merverdien i realiteten et utbytte og skal i prinsippet behandles etter reglene for utbytte.

Aksjonær som arbeider i selskapet og mottar lønn, regnes som ansatt på lik linje med andre ansatte i selskapet. Dette innebærer bl.a. at aksjonæren kan motta utgiftsgodtgjørelser (diett, bilgodtgjørelse mv.) etter statens satser uten å måtte ta vare på kvitteringer og levere disse til selskapet for å få godtgjort utgiftene.

På visse vilkår er det også mulig for aksjonæren å leie ut kontorlokale til aksjeselskapet mot markedsleie. I fritakslignet bolig er leieinntekten skattefri hvis utleieforholdet utgjør mindre enn halve leieverdien av boligen. En innehaver av et enkeltpersonforetak må i slike tilfeller nøye seg med et standardfradrag på kr 1600 pr. år.

Transaksjoner med aksjonærene

Aksjeselskapet og aksjonæren er to forskjellige retts- og skattesubjekter. Aksjonærens og selskapets økonomi må holdes atskilt.

Aksjeloven bygger på et prinsipp om at avtaler med aksjonær og andre nærstående skal bygge på markedsmessige vilkår. Avtalen må vedtas av generalforsamlingen og det må utarbeides en redegjørelse som beskriver transaksjonen og redegjør for verdsettelsen. Revisor må bekrefte denne redegjørelsen og avtalen må sendes inn til Foretaksregisteret. Reglene gjelder ikke for avtaler av mindre verdi3 og for vanlige forretningsmessige avtaler, for eksempel der selskapet leier kontorlokale av aksjonæren. I slike tilfeller må imidlertid selskapet kunne godtgjøre at prisen er forretningsmessig basert.

 

Skattemessige forhold

Aksjeselskapet er eget skattesubjekt og beskattes for selskapets overskudd eller underskudd. I dette ligger bl.a. at aksjonæren ikke kan kreve fradrag for selskapets eventuelle underskudd. Mange velger derfor å starte virksomheten som enkeltpersonforetak eller ansvarlig selskap for å dra nytte av underskuddet i oppstartfasen, og deretter omdanne virksomheten til aksjeselskap dersom selskapet går godt. Slik omdanning kan skje skattefritt. Skattesatsen på overskuddet er 28 %. I tillegg beskattes aksjonæren for utbytte som utdeles fra selskapet. Skattesatsen på utbytte (minus skjermingsfradrag) er også 28 %.

I sum er skattesatsen dermed inntil 48,16 % hvis man ser aksjeselskapet og aksjonær under ett4. Dette er relativt likt høyeste skattesats for lønn og inntekt fra enkeltpersonforetak, men utbytte gir ikke pensjonspoeng eller andre rettigheter i folketrygden. En aksjonær som arbeider i selskapet, bør derfor ta ut lønn og ikke bare utbytte.

 

Generasjonsskifte

Det er ofte både enklere og rimeligere å gjennomføre generasjonsskifte i et aksjeselskap enn i et enkeltpersonforetak og mange velger å omdanne enkeltpersonforetak til aksjeselskap i forkant av et planlagt generasjonsskifte.

Det kan være komplisert å fordele eiendelene eller virksomheten i et enkeltpersonforetak mellom arvinger, men det er enkelt å fordele aksjer. Det er også mulig å gjennomføre en gradvis overføring til neste generasjon ved å starte med å overføre noen aksjer og beholde resten av aksjene. Dette kan kombineres med å opprette aksjeklasser. Aksjeloven tillater at aksjer kan ha ulike rettigheter dersom dette fastsettes i vedtektene. Aksjonæren kan dermed overføre majoriteten av aksjene til neste generasjon, men fortsatt bestemme over driften av selskapet ved å knytte stemmeretten til aksjene han beholder.

Reglene for verdsettelse av aksjer ved arveavgiftsberegningen er gunstigere enn de som gjelder for verdsettelse av eiendeler i enkeltpersonforetak. Eiendeler i enkeltpersonforetak verdsettes til virkelig verdi, mens aksjer verdsettes til den skattemessige formuesverdien av aksjene verdsatt etter reglene i skatteloven. For bl.a. fast eiendom innebærer dette at eiendelen verdsettes lavere enn markedsverdi. Enkelte eiendeler, bl.a. goodwill, regnes ikke som skattemessig formue og kan derfor overføres uten at det påløper arveavgift.

Innenfor en skattemessig formuesverdi på ti millioner kroner kan man for aksjer dessuten velge å verdsette aksjene til 60 % av den skattemessige formuesverdien. For eiendeler i enkeltpersonforetak gis det ingen slik rabatt.

Ulempen er at inngangsverdi og skjermingsgrunnlag på aksjer mottatt ved arv eller gave må settes lik givers eller arvelaters inngangsverdi og skjermingsgrunnlag (men oppad begrenset til arveavgiftsgrunnlaget). For eiendeler i enkeltpersonforetak settes inngangsverdien for mottaker til virkelig verdi av eiendelen (oppad begrenset til arveavgiftsgrunnlaget).


1Driftsinntekter under fem millioner kroner, balansesum under 20 millioner kroner og ikke mer ansatte enn ti årsverk.
2Aksjekapital mindre enn tre millioner kroner
3Under kr 50 000 eller 10 % av aksjekapitalen.
4Av et overskudd på kr 100 000 betales det kr 28 000 i skatt. De resterende kr 72 000 kan deles ut som utbytte som igjen beskattes med 28 %, dvs. kr 20 160. Samlet skatt blir altså kr 48 160 eller 48,16 % av kr 100 000.

INNHOLD - Valg av foretaksform