FagartiklerFagartikler

Din guide til effektiv styring og utvikling av bedriften.

Prøv gratis
Børge Busvold
Rådgiver skatt, Revisorforeningen

Valg av foretaksform - det ansvarlige selskapet

Organiseres virksomheten som ansvarlig selskap, får deltakerne fradrag for underskuddet i oppstartperioden i sin personlige ligning. Samtidig har deltakerne fullt ansvar for selskapets forpliktelser. Det er de viktigste forskjellene sammenlignet med et aksjeselskap.
Artikkelen er tidligere publisert i "Revisor informerer" nr. 4-2012.

Skal man starte virksomhet sammen med andre, står valget som regel mellom å stifte et aksjeselskap eller et ansvarlig selskap.

Det har vært en viss nedadgående trend i antall ansvarlige selskaper de senere år. Det er pr. i dag registrert om lag 38 000 ansvarlige selskaper i Foretaksregisteret, så selskapsformen er fortsatt svært vanlig. Det reelle antallet er nok høyere da det fortsatt finnes en god del sameier som driver virksomhet i form av utleie av fast eiendom uten å være registrert som ansvarlig selskap i Foretaksregisteret, slik de egentlig er forpliktet til.

To typer ansvarlig selskap

Det ligger i betegnelsen «ansvarlig selskap» at deltakerne har fullt ansvar for selskapets forpliktelser. Ansvaret kan være fullt solidarisk. Da har man et ANS. Det innebærer at kreditor som ikke får dekning for gjelden i selskapet, kan kreve at hvem som helst av deltakerne dekker gjelden. En deltaker som må dekke gjeld utover sin andel, kan kreve dette tilbakebetalt fra de øvrige deltakerne.

Ansvaret kan også være delt. Da har man et DA . Deltakerne har fortsatt fullt ansvar for selskapets forpliktelser, men den enkelte hefter bare for sin andel av selskapets gjeld. En deltaker som eier en 10 % andel i et DA , kan ikke kreves for mer enn 10 % av selskapets gjeld.

Det personlige ansvaret er altså mer begrenset i et DA enn i et ANS. Derfor er DA -formen også mer populær enn ANS. Av de totalt 38 000 registrerte selskapene er 21 000 DA , mens 17 000 er ANS.

Det finnes også andre selskapsformer som i hovedsak følger de samme reglene som ansvarlig selskap, men hvor deltakernes ansvar er begrenset. Vi har kommandittselskapet (KS) hvor den enkelte deltakers (kommandittists) ansvar er begrenset til en viss sum. Det er bare én deltaker, komplementaren, som har fullt ansvar. En kommandittist kan bare kreve fradrag for underskudd inntil det ansvaret han har for forpliktelsene.

Stille deltaker i et indre selskap har også begrenset ansvar inntil en viss sum på samme måte som en kommandittist. Også for stille deltaker vil fradrag for underskudd bli begrenset oppad til ansvaret.

Et indre selskap er et selskap som ikke opptrer som selskap utad. Omverdenen, for eksempel avtalepartene, forholder seg bare til hovedmannen i det indre selskapet. Selskapsforholdet er et forhold mellom deltakerne og et forhold mellom den enkelte deltaker og skattemyndighetene.

Vi går ikke nærmere inn på kommandittselskap og indre selskap i denne artikkelen.

Etablering av ansvarlig selskap

Et ansvarlig selskap etableres ved at det opprettes en skriftlig selskapsavtale som skal undertegnes av alle deltakerne. Selskapsloven § 2-3 stiller noen minstekrav til innholdet. Blant annet skal avtalen ha bestemmelser om selskapets navn, deltakernes navn og bosted, formål, i hvilken kommune hovedkontoret skal ligge og om deltakerne plikter å gjøre innskudd i selskapet. Det er ingen plikt til at deltakerne må gjøre innskudd. Dette er et vesentlig punkt der det ansvarlige selskapet skiller seg fra aksjeselskapet.

Selskapet er pliktig til å registrere seg i Foretaksregisteret. Registreringsgebyret for ansvarlige selskaper er for tiden kr 2 265 ved elektronisk registrering, mot kr 5 666 for aksjeselskaper og kommandittselskaper.

Selskapsmøtet

Selskapsmøtet er selskapets øverste myndighet og kan sammenlignes med generalforsamlingen i et aksjeselskap. Selskapet kan ha styre og daglig leder, men selskapsmøtet er selskapets eneste pliktige organ for de aller fleste ansvarlige selskaper.

I utgangspunktet krever alle beslutninger på selskapsmøtet enstemmighet blant deltakerne. Dette henger sammen med at deltakerne har personlig og ubegrenset ansvar. Er det mange deltakere i selskapet, kan en slik bestemmelse virke upraktisk, men det er fullt mulig for eksempel å fastsette at beslutninger fattes med alminnelig flertall i selskapsavtalen. Man kan også fastsette at visse beslutninger krever et visst kvalifisert flertall, for eksempel at 2/3 må ha stemt for et forslag.

Overskudd og underskudd

Etter selskapsloven deles overskudd og underskudd i ANS likt mellom deltakerne. Dette kan avtales annerledes i selskapsavtalen. Har deltakerne forskjellig eierandel, er det naturlig å avtale at overskudd og underskudd fordeles etter eierandel. I DA fordeles over- og underskudd i samme forhold som ansvaret er fordelt.

Et ansvarlig selskap er ikke eget skattesubjekt. Det er deltakerne som lignes for overskuddet eller får fradrag for underskuddet. Det er et vesentlig skille mellom aksjeselskapet og det ansvarlige selskapet.

I praksis opplever mange som stifter aksjeselskap at de må garantere personlig for selskapets gjeld, for eksempel ved at banken tar pant i aksjonærens bolig for lån gitt til aksjeselskap. Som aksjonær får de likevel ikke fradrag for selskapets underskudd og heller ikke fradrag for tap som de kan få som følge av at de må dekke selskapets gjeld gjennom garantien. Da kan det være fornuftig å starte virksomheten ved å opprette et ansvarlig selskap i stedet for et aksjeselskap slik at eierne i det minste får fradrag for tap de må dekke hvis det skulle gå galt. Senere kan det ansvarlige selskapet eventuelt omdannes skattefritt til aksjeselskap hvis deltakerne ønsker det.

Skattemessig fastsettes det et skattemessig overskudd eller underskudd i selskapet som om selskapet var skattyter. Deretter fordeles nettoen mellom deltakerne etter hvordan de har bestemt fordelingen i selskapsavtalen.

Utdelinger

I utgangspunktet skal overskudd utbetales til deltakerne med mindre selskapet trenger midlene til å betale selskapsforpliktelser eller til selskapets drift. Deltakerne kan imidlertid velge å la overskuddet være i selskapet. Det er også adgang til at noen av deltakerne tar ut sin del av overskuddet, mens andre deltakere lar sin del av overskuddet stå i selskapet. Dette har nok blitt mer vanlig etter skattereformen av 2006 da uttak av overskudd ble skattepliktig inntekt for deltakeren.

Ved skattereformen av 2006 har man bestrebet seg på å gjøre skattesystemet for deltakere i ansvarlige selskaper mest mulig likt det som gjelder for aksjonærer i aksjeselskaper. Dette innebærer bl.a. at utdelinger av overskudd til deltakerne beskattes på samme måte som aksjeutbytte. Også deltakere har rett til skjerming slik at uttak inntil risikofri rente (skjermingsrenten) av kostprisen på andelen kan tas ut uten beskatning hos deltakeren.

Som nevnt ovenfor er det deltakeren og ikke selskapet som skattlegges for årets overskudd. For at skattesystemet skal bli mest mulig likt det som gjelder for aksjeselskaper, kan derfor deltakeren ta ut et beløp som tilsvarer skatten på overskuddet uten at det regnes som skattepliktig uttak.

Eksempel

Eksempel
Deltakerens andel av årets skattepliktige inntekt i ANS er lik 100 som deltakeren skattlegges for. Deltakeren kan ta ut 28 %, dvs. 28 av årets inntekt uten at det regnes som skattepliktig uttak. Eventuelt uttak av de resterende 72 skattlegges som uttak med rett til skjermingsfradrag.

I et aksjeselskap ville selskapet ha blitt skattlagt for overskuddet på 100 og måttet betale 28 i skatt. Det resterende beløpet på 72 kan deles ut som aksjeutbytte, men dette regnes som skattepliktig utbytte med rett til skjermingsfradrag.

Dersom deltakeren ikke velger å ta ut et beløp tilsvarende skatten på årets overskudd, men betale skatten av egne midler, regnes skattebeløpet som et innskudd i selskapet. Innskudd regnes med i inngangsverdien på andelen og kan senere tas ut skattefritt som tilbakebetaling av innbetalt kapital. Innbetalt kapital i selskapet kan tilbakebetales uten at det regnes som skattepliktig uttak.

For underskudd blir systemet motsatt. Underskudd går til fradrag i deltakerens øvrige inntekt. Et beløp tilsvarende skattefordelen av underskuddet (28 %) regnes som tilbakebetaling av innbetalt kapital og vil redusere inngangsverdien og innbetalt kapital på andelen.

Arbeidsgodtgjørelse

Har man arbeidet i selskapet, har man krav på vederlag for dette. Arbeidsgodtgjørelsen er fradragsberettiget ved beregningen av skattepliktig over- eller underskudd i selskapet. Til gjengjeld er arbeidsgodtgjørelsen skattepliktig næringsinntekt for deltakeren. Arbeidsgodtgjørelsen skattlegges som alminnelig inntekt og personinntekt, dvs. med en skattesats på inntil 51 %.*

Arbeidsgodtgjørelsen gir rett til pensjonspoeng og ytelser fra folketrygden, men etter reglene som gjelder for næringsdrivende. Når det gjelder bl.a. sykepenger, dagpenger ved arbeidsløshet og foreldrepenger ved fødsel, er trygdeordningene noe dårligere for næringsdrivende enn for lønnstakere. For eksempel får en lønnstaker 100 % sykepenger inntil 6 G fra første dag (de første 16 dagene betales av arbeids-giver), mens en næringsdrivende får 65 % av sykepengegrunnlaget (opp til 6 G) fra 17. sykedag. Det er mulig å tegne frivillig forsikring hos NAV for å få bedre dekning.

Selskapet betaler til gjengjeld ikke arbeidsgiveravgift på arbeidsgodtgjørelse til deltaker i ANS.

Det er ikke adgang til å ta ut lønn fra et ansvarlig selskap man eier andeler i.

Ligningsskjemaer

Skattereglene for deltakere i ANS og andre deltakerlignede selskaper er kompliserte. Derfor har også ligningsskjemaene blitt tilsvarende kompliserte og mange synes de er vanskelige å forstå. De fleste vil nok trenge hjelp fra regnskapsfører, revisor eller annen rådgiver for å fylle ut skjemaene.

I tillegg til næringsoppgaven med vedlegg må det fylles ut en selskapsoppgave og to ulike deltakeroppgaver, en som tilhører selskapet og en enklere som sendes til deltakerne.

Uttreden og salg av andel

Andeler i ansvarlige selskaper kan selges, men det krever samtykke fra de øvrige deltakerne. At det kreves samtykke er naturlig sett i lys av det personlige ansvaret deltakerne har for selskapsforpliktelsene. En deltaker kan også med seks måneders skriftlig varsel si opp deltakerforholdet sitt og få ut sin andel av verdiene fra selskapet.

Salg av andel eller uttreden fra selskapet innebærer ikke at deltakeren blir fri fra ansvaret for selskapets forpliktelser. Både ved salg og uttreden fra selskapet hefter deltakeren for forpliktelsene som var i selskapet på salgs- eller uttredelsestidspunktet. Det er mulig å anmode kreditorene om å bli fritatt fra ansvaret, men uten godkjennelse fra kreditorene har deltakeren fortsatt ansvar.

Salg av andel eller uttreden fra selskapet kan medføre at selskapet blir heleid av én deltaker. Det samme kan skje dersom den ene deltakeren i selskapet dør og den andre arver andelen. Da er ikke selskapet lenger et ansvarlig selskap, men et enkeltpersonforetak og det skal i utgangspunktet foretas full likvidasjonsbeskatning i selskapet og realisasjonsbeskatning av andelene – også for andelen som tilhører gjenværende deltaker. Dette kan få store og ubehagelige skattemessige konsekvenser for deltakerne og kommer gjerne som en stor overraskelse da mange ikke er klar over reglene.

Dersom man er i ferd med å bli eneeier er det derfor viktig å få inn en annen deltaker som medeier. Ønsker man full kontroll over selskapet er det ikke noe i veien for at man overdrar en liten andel til et aksjeselskap man eier alle aksjene i.

Skattemyndighetene praktiserer en forsiktig omgjøringsadgang i tilfeller der en deltaker ufrivillig er blitt eneeier ved arv eller gave og innen kort tid (en måned for andel ervervet ved arv) overdrar andelen til en annen.

Ektefeller

Det er ikke noe i veien for at to ektefeller kan stifte og drive et ansvarlig selskap sammen. Skattemessig behandles imidlertid ikke dette som et ansvarlig selskap, men som et enkeltpersonforetak. Inntekten kan fordeles mellom ektefellene etter arbeidsinnsats.

Transaksjoner mellom selskap og deltaker

Etter skatteloven skal disposisjoner mellom det ansvarlige selskapet og deltakerne behandles som om de hadde vært foretatt mellom selvstendige skatteytere. Systemet blir likt det som gjelder for disposisjoner mellom aksjeselskap og aksjonær. Kjøp, salg og leie skal skje til reelle priser. Betaler ikke deltakeren fullt vederlag for en ytelse, skal underprisen beskattes i selskapet som uttak. Samtidig skal deltakeren beskattes for beløpet etter reglene om utdelinger. Alternativt kan fordelen behandles som arbeidsgodtgjørelse, dvs. med fradragsrett for selskapet og skatteplikt for deltakeren som brutto arbeidsinntekt.

Når det gjelder fri bil, skal den skattepliktige fordelen tas med som inntekt i selskapets fellesoppgjør. I tillegg skal deltakeren beskattes for fordelen etter reglene for utdeling. Alternativt kan fordelen behandles som arbeidsgodtgjørelse, dvs. med fradragsrett for selskapet, men skatteplikt for deltakeren som brutto arbeidsinntekt. Tilsvarende gjelder for andre ytelser, for eksempel elektroniske kommunikasjonstjenester (fri telefon, internett mv.).

*28 % skatt på alminnelig inntekt, 11 % trygdeavgift og inntil 12 % toppskatt.

INNHOLD - Valg av foretaksform