SjekklisterSjekklister

Din guide til effektiv styring og utvikling av bedriften.

Prøv gratis
Sigurd Knudtzon
Partner i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS

Strukturere avtaler

En avtale regulerer rettigheter og forpliktelser mellom to eller flere parter, ofte som resultat av en forhandling. Hvilket innhold skal avtalen ha? Hvordan skal avtalen skrives, redigeres og systematiseres?
En avtale kan også ha som formål å være det formelle grunnlaget for en relasjon mellom partene, og hvor bestemmelsene som sådan har underordnet betydning.

Det som særtegner en avtale, er at den er inngått mellom to eller flere rettssubjekter, og at dersom avtalen ikke oppfylles av den ene parten, vil dette kunne lede til konsekvenser - eller misligholdsbeføyelser.

Avtalens struktur har vanligvis ikke noen betydning for gyldigheten av avtalen. Likevel kan det være lurt å følge visse strukturelle grunnregler for hvordan avtalen skrives. Jeg har derfor laget en sjekkliste for dette.

Fordeler med en systematisert avtale: Den bidrar til å sikre at forhold som bør reguleres faktisk blir regulert. Den hindrer også gjentakelser. Gjentakelser av tekst kan skape uklarhet med hensyn til hva som skal gjelde dersom det er motstrid mellom tekstene. I tillegg vil en god struktur gjør avtalen lettere tilgjengelig for de som senere skal lese og forholde seg til avtalen. 

Tips

Enhver skriftlig fremstilling bør bygges opp på forskjellige systematiske nivåer, og jo mer tekst det er tale om, jo flere nivåer bør avtalen ha.
Bruk av talloppstilling gjør det lettere å finne frem og lettere å henvise til bestemmelser i avtalen. For avtaler av et visst omfang kan det også være hensiktsmessig å ha overskrifter.
Her følger en rekke punkter og stikkord for å lette arbeidet med å strukturere en avtale. Du finner også en del engelske stikkord. Dette fordi mye av måten å sette opp avtaler på i Norge er inspirert av angloamerikansk avtalepraksis, og at en del ord og uttrykk derfor også blir brukt i "avtalespråket".

1. Parter

Rettssubjekter, ikke "merkenavn": Det er kun rettssubjekter (enkeltpersoner, selskaper, organisasjoner etc.) som kan inngå rettslig bindende avtale. Det fordi det kun er mot disse krav kan gjøres gjeldende og eventuelt gå til rettslig skritt mot.

2. Bakgrunn

  • Innledende tekst (preamble) som beskriver hvorfor rettighetene og pliktene i avtalen er etablert
  • "Whereas"-klausuler

3. Definisjoner

Definisjoner er praktisk i større avtaler, men husk å være konsekvent.

4. Pliktnormer for part A

  • Gjerne faktisk oppfyllelse (hva/hvor/hvordan/når/av hvem)
  • Beskrivelse av leveransen
  • Korresponderer med rettigheter for part B
  • Bruk "skal" ("shall"/"is obliged to")

5. Pliktnormer for part B

  • Ofte betaling (hvor mye/når/hvordan/til hvem)
  • Korresponderer med rettigheter for A
  • Bruk "skal" ("shall"/"is obliged to")

6. Eventuelle opsjoner

  • Bruk "kan"/"har rett til" ("may"/"can")
  • Korresponderer med forpliktelse for den annen part

7. Garantier

  • Fra tredjeperson?
  • "Representations" - "slik er det (så vidt jeg vet)"
  • "Warranties" - "slik blir det (så langt jeg har grunn til å tro)"

8. Forutsetninger for at avtalen skal gjennomføres

"Conditions precedent" (særlig i angloamerikanske avtaler). Henvisninger til forutgående hendelser som for eksempel en ferdigstilt due diligence, godkjennelse i styret eller et forventet lovvedtak.

9. Gjennomføring av avtalen

  • "Closing"
  • Samtidighet med hensyn til ytelse mot ytelse

10. Forhold til tredjepart

  • Tredjeparts rettigheter (immaterielle rettigheter)
  • Forpliktelser overfor tredjepart
NB: ikke forpliktelser for tredjepart; det krever at tredjepart blir avtalepart.

11. Mislighold

  • Årsaker
  • Virkninger/eventuelle begrensninger (risikofordeling)
  • Reklamasjonsregler

12. Ansvarsbegrensningsbestemmelser

  • Beløpsmessige
  • Knyttet til visse "hendelser"
  • Knyttet til grad av "skyld"
  • For direkte skader eller bare konsekvensskader?
  • I hvilken grad er ansvarsbegrensningen gyldig?

Tips

Det er blitt mer og mer vanlig at langsiktige kontrakter har forskjellige typer reforhandlingsklausuler for å sikre balanserte avtaler, og for å sikre forutberegnlighet når uforutsette ting skjer.

13. Endring av avtalen

  • Hva skal til for å endre avtalen?
  • Rett til endret utførelse
  • Rett til øket/redusert utførelse
  • Til forhåndsavtalte priser?
  • Øvre grense for endringer?
  • Hvordan skal dette formelt skje?
  • Tillegg/ved nye faktiske omstendigheter/nye parter

14. Opphør av avtalen

  • Dato ved oppfyllelse/etter opphør av garanti og reklamasjonsfrister
  • Eventuelle forpliktelser/rettigheter for partene ved opphør av avtalen
  • Når avtalte omstendigheter inntrer
  • Fornyelse av avtalen (automatisk/ved notifikasjon)
  • "Hardship"-klausuler - når de økonomiske forutsetninger for avtalen ikke lenger til stede, fører det til opphørs- eller endringsgrunnlag?

15. Force majeure

Fakta

Som Force Majeur regnes eksempelvis lovendring, arbeidskonflikt, streik, lockout eller andre omstendigheter som partene ikke råder over, slik som krig, opprør, brann, eksplosjon eller inngrep fra offentlige myndigheter. 
Skulle det oppstå en situasjon som gjør det umulig for en part å oppfylle sine forpliktelser i avtalen, og som etter vanlige kjøpsrettslige regler regnes som Force Majeur, opphører den rammede parts forpliktelser så lenge den ekstraordinære situasjonen vedvarer.

16. Lovvalg/tvisteløsning/verneting

  • Skal avtalen forstås etter norsk eller utenlandsk rett?
  • Verneting, hvor skal tvister løses
  • Ordinære domstoler (spesifiser hvilken)/voldgift/alternativ konfliktløsning (mediation)

17. Datering/ underskrifter

Dateres og underskrives av representanter fra de aktuelle partene som er bemyndighet til å inngå de forpliktelser som avtalen beskriver.

         

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Støtte