IdébankIdébank

Din guide til effektiv styring og utvikling av bedriften.

Prøv gratis
Anders Thoresen
Partner i DHT Corporate Services AS

Utbytte – metoder, konsekvenser og dokumentasjon

Utbytte påvirker bedriftens økonomi. Styret må gjøre gode vurderinger og dokumentere dette.
Endringene i aksjeloven fra 1. juli 2013 innebar en betydelig omlegging og liberalisering av utbyttereglene. I tillegg vet vi at antall søksmål mot styrer øker. Som følge av dette bør styrene i norske bedrifter legge mer vekt på vurdering knyttet til utbytteutbetalinger og konsekvensene av dette.

Metoder for utbytteutdeling

Etter endringene i aksjeloven kan utbytte nå tas ut på tre ulike måter. Tabellen nedenfor viser en oversikt over ulike metoder for utbytte, hvem som kan vedta utbytte, når det kan vedtas og hva som er beregningsgrunnlaget:




  1. Ordinært utbytte
    Ordinær generalforsamling skal avholdes innen seks måneder etter utgangen av regnskapsåret. Ordinært utbytte besluttes av ordinær generalforsamling, jf. asl./asal. § 8–2 (1). Grunnlaget for beslutningen er årsregnskapet som skal fastsettes på den ordinære generalforsamlingen.
     
  2. Ekstraordinært utbytte
    Ekstraordinært utbytte besluttes på ekstraordinær generalforsamling, jf. asl./asal. § 8–2a. Denne kan finne sted når som helst i løpet av året. Grunnlaget for vurderingen av ekstraordinært utbytte er en revidert mellombalanse. Utdeling av utbytte på grunnlag av en mellombalanse åpner for å dele ut oppnådde resultater i perioden, uten å måtte vente til fastsettelse av neste årsregnskap. Dette kan være spesielt aktuelt ved større gevinster, for eksempel ved salg av virksomhet eller fast eiendom. En mellombalanse må utarbeides og revideres etter reglene for årsregnskap og godkjennes av generalforsamlingen. Kravet til revisjon gjelder uavhengig av om selskapet har valgt revisor eller ikke. Hovedårsaken til dette er at mellombalansen, i motsetning til årsregnskapet, ikke er et offentlig tilgjengelig dokument.
     
  3. Tilleggsutbytte
    Tilleggsutbytte besluttes av generalforsamlingen på ekstraordinær generalforsamling eller av styret etter fullmakt fra generalforsamlingen, jf. asl./asal. 8–2. Grunnlaget er sist fastsatte årsregnskap. I motsetning til ved ekstraordinært utbytte er en ved tilleggsutbytte altså avhengig av at det var tilstrekkelig utbyttegrunnlag allerede per årsskiftet (endt regnskapsår) selv om utbyttet både besluttes og betales ut på et senere tidspunkt. Denne utbytteformen kan være aktuell dersom en ønsker å dele ut utbytte flere ganger i året. Hvis en beslutter et tilleggsutbytte på ekstraordinær generalforsamling etter at årsregnskapet er avlagt, vil balansen i årsregnskapet fremstå mer robust enn om det avsettes tilsvarende utbytte i årsregnskapet.

 

Økonomiske konsekvenser av utbytte

JA – utbytte påvirker en bedrifts økonomi! Det er en balansegang mellom eiernes ønske om å motta utbytte (avkastning på deres investerte kapital) på den ene siden, og bedriftens risiko og handlekraft på den andre siden. Jo mer en tapper selskapet for likvider gjennom utbytte, jo mindre er det igjen til andre formål: betale kreditorer, investere i maskiner, utstyr, produktutvikling og markedsvekst.

En helhetlig økonomisk vurdering av en bedrift (økonomisk helsesjekk) bør reflektere både rentabilitet, kontantstrøm, likviditet, finansiell struktur og soliditet. Disse fem elementene reflekterer ulike sider av en bedrifts økonomi. En slik analyse gjøres gjerne ved avslutning av regnskapsåret basert på tall for regnskapsåret som helhet. For det konkrete året det gjelder vil størrelsen på utbytteavsetningen påvirke områdene soliditet (egenkapitalandel) og finansiell struktur (balansestruktur) direkte. Med et større utbytte har selskapet en mindre "buffer" å gå på hvis fremtiden blir krevende. I analysen for neste år (utbetalingsåret) påvirkes også områdene kontantstrøm og likviditet direkte.

La oss se på et konkret talleksempel. Selskapet vi her ser på er en tjenesteytende virksomhet som i forrige regnskapsår omsatte for ca. 90 MNOK med resultat etter skatt på ca. 6 MNOK. Før avsetning for utbytte var bokført EK 31/12 ca. 15 MNOK med en implisitt EK-andel på 39%. Bankinnskudd er ca. 18,5 MNOK og arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) ca. 14 MNOK. Analysen viser da meget lav eller lav risiko på alle vurderingsområdene:




Dersom det avsettes et utbytte på 10 MNOK blir bokført EK 31/12 ca. 5 MNOK med en implisitt EK-andel på ca. 13%. Arbeidskapitalen blir ca. 4 MNOK. Gitt at utviklingen fremover (prognosen) ser bra ut, burde et slikt utbytte fint kunne argumenteres for innenfor vurderingene av forsvarlighet. Analyseresultatet viser imidlertid vesentlig økt risiko innenfor områdene soliditet og finansiell struktur (balansestruktur), og totalrisikoen øker også som følge av utbytteavsetningen:




Jeg mener analysen gir en rettvis vurdering av situasjonen. Hvis utviklingen fremover er god (god inntjening, god ordrereserve osv.) vil selskapet klare seg bra. Hvis utviklingen blir dårligere, har selskapet med en slik utbyttebetaling mindre "buffer" og det er høyere risiko for selskapet, dets kreditorer og partnere.

Denne type analyse og simulering ("hva-hvis analyse") er teknisk bistand som revisor effektivt kan bistå kunden med før styret fastsetter foreslått utbytte.

En implikasjon mange ikke tenker over, er at utbytteutbetalingene påvirker ratingen selskapet får gjennom ulike kredittbyråer. Dette er spesielt knyttet til selskapets soliditet som i slike sammenhenger reflekteres gjennom bokført egenkapitalandel. Dette er blitt enda mer utslagsgivende nå når selskapet kan dele ut utbytte som medfører at egenkapitalandelen blir lavere enn 10%. Hvis selskapet er avhengig av en god kreditt rating (ifm. anbudsprosesser o.l.) kan en unngå dette problemet ved å utsette vedtak om hele eller deler av utbytteutbetaling til en ekstraordinær generalforsamling senere på året, og med det få bedre egenkapitalandel og absolutt egenkapital ved årsskiftet. Dette kan imidlertid kreve ekstra arbeid og kostnad knyttet til dokumentasjon og kan utsette tidspunktet for når aksjonærene mottar utbyttet.

Styrets vurderinger og dokumentasjon

Styrets vurderinger av utbytte vil primært omfatte følgende forhold:

De formelle skrankene i ASL § 8-1 knyttet til hva som kan betales ut i utbytte er altså blitt mykere enn tidligere. Styrets ansvar for å vurdere at selskapet også etter foreslått utbytteutdeling har forsvarlig egenkapital og likviditet (ASL § 3-4) har fått større vekt. Loven inneholder ikke krav om dokumentasjon om styrets forsvarlighetsvurdering av utbytte. For at styret på den ene siden skal gjøre jobben sin, og på den andre siden unngå å komme i erstatningsansvar, er det imidlertid avgjørende at styret gjør gode vurderinger knytte til utbytteutbetalinger og dokumenterer de vurderingene de gjør.

Men hvordan kan styret gjøre dette på en effektiv måte? Omfanget av dokumentasjonen vil åpenbart variere med den situasjon selskapet er i. Noen sentrale elementer:

  1. Styreprotokollene bør dokumentere hvilket informasjonsgrunnlag styret har hatt tilgang til, hvilke vurderinger som er gjort, hvilke beslutninger som er tatt og hvordan forsvarlig egenkapital og likviditet vurderes ut fra dette
  2. Et minimum bør være å gjøre en overordnet økonomisk helsesjekk basert på siste års regnskapstall (nå 2014-tallene for å vurdere avsetning for utbytte per 31/12-2014). Verktøyet som er benyttet i simuleringen ovenfor er et eksempel på dette. Dette verktøyet kan benyttes direkte fra årsoppgjørsprogrammet eller ved manuell innlegging av 2014-tallene (tar et par minutter)
  3. En overordnet økonomisk simulering av endringer i sentrale parametere basert på 2014-tallene (pris, volum, bruttomargin, lagertid, kredittider, renter, valuta etc.).
  4. Likviditetsprognoser som viser hvordan likviditeten antas å utvikle seg de neste 12 månedene, gitt utbetaling av avsatt utbytte. Her bør det også gjøres en sensitivitetsanalyse for å se hvordan endringer i sentrale parametere påvirker likviditeten. Det er avgjørende å benytte et verktøy der resultat, balanse, likviditet, kontantstrøm og nøkkeltall henger sammen.
  5. Verdivurderinger (inkl. vurdering av nettoverdier av eiendelene), redegjørelser og annen relevant dokumentasjon

Her kan du simulere effekten av utbytteavsetning i verktøyet «Regnskapsanalyse med risikovurdering».

Det er naturlig at økonomifunksjonen i selskapet, dets regnskapsfører eller revisor bistår med dette arbeidet.

3 tips ved vurdering av utbytte

  1. Det er fremdeles lov å vurdere feil i Norge, men det er ikke lov å la være og vurdere. Dokumentér vurderingene som gjøres!
  2. Få en forståelse av hvordan foreslått utbytteutbetaling vil påvirke selskapets økonomiske tilstand sett utenfra (inkl. kreditt rating)
  3. Gjør en sensitivitetsanalyse som viser hvordan likviditetsprognosen vil se ut med foreslått utbytteutbetaling og hvor store endringer selskapet tåler
     

INNHOLD - Forsvarlig egenkapital