FagartiklerFagartikler

Din guide til effektiv styring og utvikling av bedriften.

Prøv gratis
Per Thoresen
Selvstendig rådgiver og styreleder

Styrearbeid i kommunalt eide foretak

Særbestemmelser for KF og IKS som representerer en del forskjeller sammenlignet med styrefunksjonen i aksjeselskaper
Jeg får av og til henvendelser med spørsmål om hva som er hovedforskjellene mellom å drive styrearbeid i kommunalt eide selskaper og selskaper i privat sektor. Det man som regel mener å spørre om, er forskjellene mellom de mest anvendte selskapsformene i kommunal sektor som er

  • Kommunale foretak (KF) 10%
    Regulert gjennom Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 1992 nr.107 kap.11
  • Interkommunale selskaper (IKS) 20%
    Regulert gjennom Lov om interkommunale selskaper av 1999 nr.6
  • Aksjeselskaper (AS) 70%
    Regulert gjennom aksjelovens eller allmennaksjelovens kap.6 (Det er altså også innen kommunal sektor mange selskaper som er organisert som AS)
En god leveregel er i utgangspunktet for de selskaper som ikke er aksjeselskaper å benytte aksjelovgivningen analogt (ut over eventuelle særbestemmelser) når det gjelder styrefunksjonen.

Nedenfor følger en oversikt over særbestemmelser for selskapsformene KF og IKS som representerer en del forskjeller sammenlignet med styrefunksjonen i AS. 

Kommunale foretak (KF)

Et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak er en del av kommunen eller fylkeskommunen som kommunestyret eller fylkestinget har bestemt skal organiseres som kommunalt eller fylkeskommunalt foretak. Kommunen hefter for forpliktelsene.

Når det gjelder styrefunksjonen, kommer Kommuneloven til anvendelse med særbestemmelser ( forskjeller fra aksjelovgivningen) på følgende områder:

  • Styret er underlagt kommunestyret
  • Kommunestyret eller fylkestinget velger styret og fastsetter vedtekter for foretaket (dette gjøres av generalforsamlingen i et aksjeselskap). I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget fastsette at rådet skal velge styre.
  • KF ledes av et styre og en daglig leder (det samme som i aksjelov- givningen). Daglig leder kan dog ikke være medlem av styret (forskjellig fra aksjelovgivningen).
  • Et flertall av de ansatte ved foretaket kan kreve at inntil en femtedel av styrets medlemmer med varamedlemmer velges blant de ansatte (uavhengig av hvor mange som er ansatt i selskapet)
  • Styreleder og nestleder velges av kommunestyret eller fylkestinget.
  • Styret kan, dersom det er fulltallig, fatte vedtak i sak som ikke er oppført på sakslisten (tilsvarende er det ikke i aksjelovgivningen for styret men det er det for generalforsamlingen).
  • Administrasjonssjefen i kommunen eller fylkeskommunen har innenfor styrets myndighetsområde ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder. Administrasjonssjefen kan likevel instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret eller fylkestinget har behandlet saken.
  • Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av kommunestyret eller fylkestinget, skal administrasjonssjefen være gitt anledning til å uttale seg om saken.
  • Departementet kan i forskrift pålegge enkeltforetak eller typer av foretak plikt til å føre regnskap etter regnskapsloven i tillegg til, eller i stedet for etter kommunale prinsipper, og herunder gi de bestemmelser som er nødvendige for å tilpasse dette regnskapet til lovens bestemmelser om foretakenes økonomiforvaltning.
  • Styreansvar (i praksis betydelig redusert i forhold til aksjeselskap)
  • Kommunelovens krav til vedtekter
    • Styrets sammensetning (§35 nr. 4 flertallsvalg med mindre ett medlem kraver forholdstallsvalg)
    • Vedtektene skal si noe om hvordan styret utpekes (rettferdighetsprinsipp kommunene imellom) Hvis vedtektene ikke sier noe annet, reguleres valget av styremedlemmene av Kommunelovens §35 nr. 4 Dersom ikke deltakerne har gjort vedtak om vedtektsbestemmelsene på dette punktet, har styret ikke et rettslig grunnlag for å utøve beslutningsmyndighet og styringsrett over virksomheten.
    • Styrets virksomhet (rammene) fastsettes av kommunestyret (vedtekter, økonomiplan m.v.)
    • Hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakende kommuner økonomiske forpliktelser
    • Bestemmelser om uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet
    • Kommunene kan avtale at det er visse posisjoner som styret skal bestå av; for eksempel at ordføreren er representert.
    • Ved mange deltakerkommuner kan styret bli for stort og uhåndterlig vedr. å treffe vedtak for den løpende driften. Kan da opprettes et mindre organ som tillegges den generelle styringskompetansen.
Ut over særbestemmelsene benyttes aksjelovens regler analogt når det gjelder styrefunksjonen. 

Interkommunale selskaper (IKS)

Med IKS menes et selskap hvor alle deltakerne er kommuner, fylkeskommuner, eller andre IKS. Den enkelte deltaker hefter ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser. Mer politisk styring enn i et aksjeselskap.

Når det gjelder styrefunksjonen kommer Lov om interkommunale selskaper til anvendelse med særbestemmelser (forskjeller fra aksjelovgivningen) på følgende områder:

  • For IKS skal det opprettes en skriftlig selskapsavtale (jfr. vedtektene i et aksjeselskap)
  • Selskapet skal ha et representantskap (jfr. generalforsamlingen i et aksjeselskap). Representantskapet er selskapets øverste myndighet og vedtar selskapets regnskap, budsjett (ett år) og økonomiplan (fire år) og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles av representantskapet. Hver eier skal minst ha ett medlem og varamedlem i representantskapet. Det kan fastsettes i selskapsavtalen at visse arter saker som ellers vil høre under styret, må godkjennes av representantskapet.
  • Representantskapets leder innkaller til møte i representantskapet (i aksjeselskaper er det styret som gjør dette). Minst fire ukers varsel (mot en uke i aksjeselskaper). Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. (Ikke tilsvarende for generalforsamlingen i aksjeselskaper.)
  • Reglene i aksjelovens §20-6 (for statsaksjeselskaper) om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende.
  • Representantskapet velger styrets leder og nestleder med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen at valget foretas av styret selv.
  • Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret.
  • I selskap som har 30 eller færre ansatte, har representanter for de ansatte tilsvarende møterett i styret som etter kommuneloven §26 nr.1. (Ellers ansattevalgte styremedlemmer som i aksjelovgivningen.)
  • Er det grunn til å anta at det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet, skal styret straks gi melding om forholdet til representantskapets medlemmer.
  • Midler som innkommer ved salg av eiendeler (faste eiendommer m.v.), kan ikke brukes til å dekke løpende utgifter.
  • Selskapet kan ikke ta opp lån med mindre det er særskilt fastsatt i selskapsavtalen. Må i så fall der være fastsatt en høyeste ramme for låneopptak. Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Selskapets vedtak om å oppta lån må godkjennes av fylkesmannen.
  • Konkurs og gjeldsforhandling kan ikke åpnes i selskapet.
  • Har styret grunn til å tro at selskapet ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal det straks sende representantskapet melding om forholdet. Tilsvarende melding skal sendes deltakerne. Med mindre representantskapet fremlegger en plan for fortsatt drift som vil gi fordringshaverne dekning ved forfall, og som deltakerne slutter seg til, skal selskapet oppløses og virksomheten avvikles. (Jfr. kravene om forsvarlig egenkapital i aksjelovens §§3-4 og §3-5)
  • Vedtak om å avhende eller pantsette fast eiendom eller andre større kapitalgjenstander eller å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne må treffes av representantskapet etter forslag fra styret.
  • Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Det kan i selskapsavtalen bestemmes at selskapet i stedet skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Regnskapet fastsettes av representantskapet. (Jfr. generalforsamlingen i aksjeselskaper)
  • Deltaker, medlem av representantskapet, styremedlem, daglig leder og medlem av avviklingsstyret, plikter å erstatte skade som vedkommende forsettlig eller uaktsomt volder selskapet, den enkelte deltaker eller andre. Erstatningsansvar kan lempes for så vidt dette finnes rimelig under hensyn til utvist skyld, skadens størrelse, økonomisk evne og forholdene ellers. (Dvs. mer ansvar for representantskapsmedlemmer sammenlignet med aksjonærer som utgjør generalforsamlingen i et aksjeselskap, og mindre ansvar for styremedlemmer sammenlignet med styremedlemmene i et aksjeselskap. Dette er en konsekvens av at arbeidsoppgavene er mer fordelt mellom styret og representantskapet i et IKS enn de er mellom styret og generalforsamlingen i et AS.)
  • Hvorvidt et IKS faller innenfor eller utenfor virkeområdet til Offentlighetsloven, vil avhenge av om selskapets hovedaktiviteter er konkurranseutsatt næringsvirksomhet. Dette gjelder også for aksjeselskap eid av kommunen.
Ut over særbestemmelsene benyttes aksjelovens regler analogt når det gjelder styrefunksjonen.