FagartiklerFagartikler

Din guide til effektiv styring og utvikling av bedriften.

Prøv gratis
Merete Lütken
Managing Partner, Pargas DA

Varslere må vernes

Et gjennomgående trekk ved resultatene de siste årene er at styrene i liten grad har opprettet rutiner for de som varsler etikkbrudd (whistleblowers).
Artikkelen er tidligere publisert i Dagens Næringsliv, 21.4.2006

Årets styreleder skal snart kåres for 7. gang. Formålet med prisen er å vise eksempler på godt styrearbeid hvor styreleders innsats har stor påvirkningskraft. Juryen har vurdert kandidatene etter 35 spørsmål sendt ut til styremedlemmer og daglige ledere. Et gjennomgående trekk ved resultatene de siste årene er at styrene i liten grad har opprettet rutiner for de som varsler etikkbrudd (whistleblowers).

I lys av de siste årenes korrupsjonssaker i bl.a. Statoil, Sintef, vannverket på Romerike og Vinmonopolet, er det overraskende at styrene tilsynelatende har så lite fokus på varslingsrutiner. Det er også tankevekkende at en undersøkelse blant 2100 bedriftsledere viser at en av ti sjefer kan godta svindel. Gjensidige har gjennomført undersøkelsen tre år på rad, og resultatene er svært like.

Betydningen av varsling

Verdensbanken anslår at 1000 milliarder dollar årlig går til smøring og korrupsjon. Med så store pengesummer involvert kan man spørre seg hva som skjer med varslere dersom de ikke får rettsvern. Det finnes folk i bedriftene som vet, men som ikke tør å varsle i frykt for represalier. Men lojalitet overfor andres svikt innebærer å være illojal overfor eierne og samfunnet for øvrig. Det dreier seg om innsatsen mot økonomisk kriminalitet og korrupsjon som i ytterste forstand truer fellesskapet.

De tradisjonelle kontrollørene, dvs revisorene, har gjennom Enron, Sponsor Service og Finance Credit vist at de har mistet kontrollen. Når revisorene svikter er det viktig at noen sier fra når de observerer alvorlige uetiske handlinger, enten det er i næringslivet, helsevesenet eller i offentlig forvaltning.

Den største undersøkelsen [1] om varslere i Norge som ble publisert i fjor, viser at det er mye å ta tak i. Hele 97 prosent av de spurte rapporterer at de har opplevd kritikkverdige forhold de siste 12 månedene. Det kommer også frem at det store flertallet av varslere lykkes. 64 prosent av varslerne opplever at varslingen fører til forandring, og det store flertallet av varslere opplever positive reaksjoner. Men for de 17 prosentene som opplever negative reaksjoner kan hverdagen bli beintøff med utfrysing, mobbing og stagnasjon i karrieren. Tirsdag lanserte Spartacus forlag boken "Varsleren", om legen som ble forfulgt i årevis for å ha sagt ifra om at en liten gutt døde som følge av uetisk forskning ved Rikshospitalet. Forlaget kaller historien en av de mest rystende varslersakene i Norge noensinne.

Lojalitet og ytringsfrihet

Retten til å delta i den offentlige debatten er sterk i Norge, men varsling er et vanskelig tema både juridisk og moralsk. Varsling er å ta opp kritikkverdige forhold og ulovligheter med en eller flere som har makt til å gjøre noe med problemet; arbeidsgiver, tillitsvalgte, kontrollorganer, myndigheter og pressen. Definisjonen av hva som er kritikkverdige forhold og hvordan man varsler, blir viktige dimensjoner. Korrupsjon og ulovlige handlinger er klart kritikkverdige forhold, men grensen for hvilke andre typer etikkbrudd som forsvarer varsling er vanskeligere å definere.

Stortinget innstiller på at det skal bli forbudt å gjøre bruk av gjengjeldelse overfor arbeidstakere som på en lojal måte informere om kritikkverdige forhold i bedriften. Spørsmålet er hva en lojal måte er. Hvis det først er å informere internt, for så å informere eksternt hvis du ikke når frem internt, oppfattes dette som klart mer lojalt enn omvendt.

Styrets rolle

Norge satser man på at den nye ytringsfrihetsparagrafen i grunnloven og den nye arbeidsmiljøloven skal gi varslerne tilstrekkelig rettslig vern. Land som har regler som går lengre enn i Norge har erfart at strengere regler ikke nødvendigvis løser alle problemer.

Det viktigste er at man får en intern debatt om etikk, moral og bedriftskultur. Det må være et mål å få ansvarlige forvaltere av etiske og moralske dilemmaer internt i bedriften. Her kan styret spille en viktig rolle ved å sette etikkdiskusjoner og varslingsrutiner på agendaen. Selskapets etiske retningslinjer bør godkjennes av styret og gjelde for styrets medlemmer, alle ansatte og styremedlemmer i eventuelle datterselskaper.

Den amerikanske juristen og whistleblower i Enron, Lynn Brewer, anbefaler bedrifter som ønsker å holde en høy etisk standard å opprette et internt web- basert varslingssystem, hvor ansatte kan varsle, anonymt eller åpent hvis de har mistanke eller konkret bevis på ulovlighter. Anonymitet kan likevel vise seg å være et problem. Med ny teknologi kan arbeidsgiver i teorien følge alt den ansatte gjør via elektroniske spor. Vern av varslere blir derfor ekstra viktig. Selskapet bør også opprette et whistleblower system utenfor bedriften som gjør at de ansatte kan få sagt i fra hvis de ikke når frem internt. EDB Business Partner og Hydro er gode eksempler på bedrifter som har etablert egne systemer som sikrer de ansatte anonymitet dersom de føler behov for å varsle om forhold som er kritikkverdige, uetiske eller ulovlige.

Så får vi håpe at økt bevissthet rundt dette temaet inspirerer styrene til å ta tak i sine etikkdiskusjoner og varslingssystemer, og at resultatene fra neste års styreundersøkelse viser mer positive tendenser. 

Fafo 2005