FagartiklerFagartikler

Din guide til effektiv styring og utvikling av bedriften.

Prøv gratis
Merete Lütken
Managing Partner, Pargas DA

Ansatterepresentanter - styrenes B-lag?

Ansattes inntreden i styrerommet var en trussel mot den private eiendomsretten og dermed sentrale verdier i et markedsbasert og liberalt samfunn. Motsatt var ansattes inntreden i styrerommene en trussel mot de tillitsvalgtes frie og opposisjonelle rolle internt i bedriften.
Artikkelen er tidligere publisert i InnkjøpsNytt, og er basert på Fafo-rapport 502, 2005.

Ansatterepresentanter har, som resten av styrets medlemmer, plikt til å sette selskapets beste først. Dette kan føre til lojalitetskonflikter. Konfliktnivået i styret vil i stor grad være avhengig av om selskapet primært er et redskap for eiernes interesser (Shareholder-modeller) eller om selskapet er en sosial institusjon med forpliktelser overfor en lang rekke aktører (ansatte, samfunnet, kunder: Stakeholder-modeller).

I Norge er styrene i stor grad preget av konsensus mellom eiere og ansatte. Dette henger sammen med at det er stort samsvar mellom ansatterepresentanter og daglig leder når det gjelder synet på samfunnsansvar og forsvarlig drift.

Mange utenlandske selskap ser med undring på skandinaviske ledelsesmodeller som i stor grad bygger på dialog og konsensus. Norske styrer er dermed i liten grad en arena hvor motsetninger mellom arbeid og kapital spilles ut, selv med ansatterepresentanter til stede. Nyere forskning viser faktisk at styrets arbeid blir bedre dersom ansatte velger tillitsvalgte som sine styremedlemmer og at partsamarbeidet blir bedre dersom de tillitsvalgte også sitter i selskapets styre.

Å opparbeide og beholde legitimitet blant de ansatte og også i resten av styret, er en krevende oppgave for de ansattes representanter. I de tilfelle hvor ansatterepresentanter klarer dette, oppfattes ordningen som et positivt bidrag til selskapets verdiskapning.

Det er liten tvil om at eiernivået er blitt viktigere i norsk næringsliv. Utbytte øker og kampen om selskapene hardner til. Økt oppmerksomhet om eierne har i stor grad også økt oppmerksomheten rundt styrene. Ansattes styrerepresentanter er ansattes eneste formelle medbestemmelseskanal på eiernivå. Det er mange eksempler på at de ansattes representanter har spilt en viktig rolle, f.eks. i korrupsjonsskandalen i Statoil, kampen om Kværner og nedleggelse av Norske Skogs fabrikk Union i Skien.

Internasjonalt har vi sett flere angrep på ansattes rett til styrerepresentasjon. Ansattes rett til styrerepresentasjon oppfattes som et hinder for tilførsel av utenlandsk kapital. Dette begrunnes ut i fra at det er en potensiell konflikt mellom eiernes ønske om høyt overskudd og de ansattes behov for trygge og godt betalte jobber.

Corporate Governance (eierstyring og selskapsledelse) står på dagsorden både for norsk næringsliv og politikere. Høy organisasjonsgrad, sterkt avtaleverk og et godt forhold mellom partene er en viktig del av den norske CG- modellen. Kjernen i den sosiale kontrakten mellom arbeidsgiver og ansatte er hensynet til selskapets fremtid. Dette innebærer at norske styrer i stor grad tar hensyn til interne aktørene knyttet direkte til selskapet (ansatte, daglig ledelse). Det er vanskelig å se for seg at den sosiale kontakten vil overleve i styrer dominert av rene shareholder interesser.

De retningslinjer som anbefales for Corporate Governance i norske bedrifter har i liten grad problematisert dette forholdet, og vi ser en dreining mot et sterkere fokus på eierstyring og utbytte. Fortsetter denne utviklingen vil det sette et økende press på de ansattes representanter og øke konfliktnivået i styrerommene. Dette vil kunne endre den positive oppfatningen av ansatterepresentantenes bidrag til verdiskapningen og dermed svekke hele ordningen.