FagartiklerFagartikler

Din guide til effektiv styring og utvikling av bedriften.

Prøv gratis
Rikke Mjaaland
Egen psykologpraksis ved Parkveien Psykologsenter i Oslo
Betsy Heltne
Egen psykologpraksis ved Parkveien Psykologsenter i Oslo

Utbrenthet

Årsaker til og behandling av utbrenthet. Hva kan du som personalansvarlig gjøre?

Hva er utbrenthet?

De første tegnene på utbrenthet er oftest at du føler deg utmattet og trett. Noen blir mer ampre og irritable, og noen kvalme og syke, gjerne relatert til å være på jobben. Du har vanskelig for å sovne om kvelden og våkner kanskje tidlig på morgen, konsentrasjonen og hukommelsen svekkes og du finner ikke lenger glede i det du gjør. Du kan også oppleve å være plaget av hodepine og muskelsmerter. I en slik situasjon er du mer sårbar for depresjon. Depresjonen kjennetegnes ved at du føler deg tappet for energi, en følelse av håpløshet og ved negative tankespiraler. Også angst kan oppleves i forbindelse med utbrenthet. Dette gjerne som en følge av at du opplever å ikke ha kontroll lenger. Ting du har tatt som en selvfølge, som at kroppen din lystrer; at du klarer arbeidsoppgaver og hverdagsliv, fungerer ikke som før. Immunforsvaret svekkes og du rammes lettere av forkjølelse og virusinfeksjoner.

Andre viktige tegn eller varsler for deg som er i faresonen for å bli utbrent finner du selvfølgelig i omgivelsene rundt deg. Kommentarer fra venner og familie om at du jobber for mye, at de aldri ser deg lenger og at du har endret deg; glemmer ting, er mindre tålmodig, mindre sosial og ser sliten ut, er viktige faresignaler som en som oftest bør ta på alvor. Lytt til det folk som bryr seg om deg sier!

Selve begrepet "utbrent" er en metafor som lett kan gi assosiasjoner til at det ikke er noe igjen. I møte med menneskene som opplever en slik tilstand, erfarer vi at mange er redde for at det å være utbrent betyr at det er umulig å bli frisk. Dette stemmer ikke med virkeligheten, og vi foretrekker derfor ofte å bruke begrepene utmattelse og utladning, fordi disse i større grad rommer mulighetene for å hente seg inn igjen. Disse nyansene er viktige for dem som står midt oppe i det, samtidig som fagmiljøene ofte holder på den innarbeidede betegnelsen "utbrenthet", i tråd med den internasjonale betegnelsen "burn-out".

Utbrenthet defineres ofte som en utmattelsestilstand forårsaket av langvarig stress knyttet til krav fra jobben. Når vi som psykologer møter mennesker er vi opptatt av at det er flere faktorer enn belastning på jobben som er avgjørende. Vi er opptatt av individuelle forskjeller når det gjelder sårbarhet i forhold til stress, og vi legger stor vekt på å se personen i en større sammenheng. Dette innebærer å se hvilke belastninger et menneske har i livet sitt totalt, ikke bare i jobb.

Årsaker til utbrenthet

Når vi møter mennesker som er utbrente, ser vi at det er enkelte yrkesgrupper som er mer utsatt, samtidig som det er spesielle personlighetstrekk som gjør en mer sårbar. Det vi også ser, er at disse oftest kommer i kombinasjon! Konkurranseutsatte yrker krever resurssterke, energiske, ansvarlige og effektive ja-mennesker.

Talenter

Vi tenker at alle mennesker har minimum ett grunnleggende talent. Et talent definerer vi som en egenskap ved deg som går igjen på tvers av forskjellige jobber og situasjoner og i møter med forskjellige mennesker. Det er som en slags rød tråd i den måten du håndterer eller gjør ting på. Talenter vokser frem på bakgrunn av erfaringer. Det er handlingsmønstre som vi gjennom vår historie mer eller mindre bevisst har forstått lønner seg. Det vi er gode på gjør vi gjerne mye av! Et talent som gjør en sårbar i forhold til utbrenthet kan være å være ansvarlig.

Problemet oppstår når vi ikke lenger klarer å ikke bruke talentet vårt. Da går vi inn i noe vi kaller overslag. Det er da den målrettede kan bli for krevende for sine omgivelser og den ansvarlige for grenseløs. Utfordringen blir å kunne kjenne etter når det blir riktig for meg å være for eksempel ansvarlig og når det er riktig for meg å sette grenser.

Selvfølelse

Selvfølelse er evnen til å identifisere, akseptere og agere på bakgrunn av egne følelser. Det handler om å like seg selv uavhengig av om man er glad, trist eller sint, og å stole på at man har verdi helt uavhengig av hva man gjør. Vi skiller mellom selvfølelse og selvtillit. Selvtillit handler om å ha tro på at du er flink til noe.

Utbrenthet er et "flink pike/gutt" fenomen. Det å ta ansvar, være effektiv, et riktig ja-menneske er egenskaper foreldre og samfunnet generelt verdsetter. Faren er at det etter hvert kan bli vanskelig for individet å skille hva man gjør fordi man faktisk liker det, fordi det er gøy og fordi det gir et kick å mestre, og hva man gjør for å tilfredsstille andre, bli likt eller rett og slett i frykt for å ikke stille til andres eller egne forventninger. I denne forbindelse skiller vi mellom det å være indre vs. ytre motivert. En sterk selvfølelse er helt avgjørende for å kunne balansere mellom indre og ytre motivasjon; når skal jeg bruke talentet mitt og strekke meg litt lenger og når skal jeg sette grenser og ta hensyn til meg selv? Vi ser på følelser som en slags orienteringssans i alle valg vi møter i livet.

Mange av menneskene vi møter har på et vis løpt fra seg selv, de har ofte mistet mye av kontakten med egne behov i strevet med å leve opp til forventningene fra omverdenen, og til egne forventninger om hvem de ytre sett vil være/tror andre forventer de skal være. De har rett og slett behov for å stoppe opp, samle seg og begynne å arbeide med å øke bevisstheten i forhold til hvem de er og hvilke behov de egentlig har og hvilke valg de tar. De må bruke tid på å gjenopprette kontakt med egne følelser og behov som de gjerne har "løpt" fra, også populært kalt "magefølelsen".

I denne forbindelse er det viktig å nevne at vi skiller mellom to grupper; det er de som ikke lenger har kontakt med egne følelser. De vet faktisk ikke hvilke behov de har og hva de vil. Så er det de som har kontakt med følelsene, men som ikke har baller nok til å gi uttrykk for dem. I våre møter med folk, ser vi at den første gruppen generelt trenger mer tid; at det er en lengre prosess og det krever mer av personen for å komme seg til hektene.

Behandling

Behandling av utbrenthet innebærer en runde hvor personen opparbeider økt bevissthet for å bli i langt bedre stand til å ta bevisste valg og sette grenser i livet sitt. Et av de største problemene dagens ofte hektiske liv fører med seg, er at vi lever mye på autopilot. Det vil si at vi ofte viderefører tanke- og handlingsmønstre som vi har brukt tidligere i livet, på nye situasjoner og relasjoner, uten å se at dette kanskje her og nå ikke er hensiktsmessig. Mye handler om hvordan det enkelte mennesket forvalter sine ressurser, hvilke valg som tas, hva som er motivene for valgene, hvor god kontakt personen har med egne følelser, som henger sammen med kontakten med egne behov. Dette er igjen viktig for å kunne produsere tilstrekkelig tydelighet, som igjen er viktig for å kunne sette nødvendige grenser, altså å kunne ta vare på seg selv i relasjonene til andre både på jobb og privat. For å klare dette arbeider vi for at den enkelte skal bli mer bevisst hvilke autopiloter de drives av, og hvorvidt disse er hensiktsmessige for dem her og nå. Noen ganger innebærer dette også avlæring av destruktive tanke- og handlingsmønstre, samt å erstatte disse med nye mønstre tuftet på bevisst tilstedeværelse i eget liv. Det handler om å trene opp igjen kontakten med seg selv, sånn at du blir i bedre stand til å kjenne etter på egne behov og så bruke denne informasjonen aktivt i egne valg og evne til grensesetting.

Selv om vi vektlegger individets disposisjon, er det viktig å poengtere at ikke individet alene må ansvarliggjøres for ikke å evne å sette grenser. Vi er opptatt av at man som arbeidsgiver må være sitt ansvar bevisst.

Hva kan du som arbeidsgiver/personalansvarlig gjøre?

Som nevnt er det den totale belastningen som gjelder og ikke bare i jobb. Vet du at personen er i skilsmisse, og/eller på andre måter sliter i det private, er et viktig å være litt ekstra på vakt. Vær obs på tegnene og be eventuelt personen søke hjelp.

I tråd med det vi har skrevet kan arbeidsgiver forebygge mot utbrenthet ved å være tydelig mht. målsettinger. Både generelt og mer individuelt.

Se på de ansatte som en ressurs som skal bevares og holdes gående, og ikke som en forbruksvare. Faren er at det alltid vil finnes andre ansvarlige, effektive ja-mennesker klare til å ta over jobben til den som er utbrent. Det blir et spørsmål om penger versus mennesker. Til syvende og sist blir det et spørsmål om å ha et bevisst forhold til hvilket menneskesyn man ønsker å ha og bedriftens etisk ansvar.

Det blir viktig å uttrykke disse verdi- og menneskesyn tydelig. Dette bidrar til trygghet og gir grobunn for den viktige selvfølelsen.

Når så skaden først er skjedd, blir spørsmålet: Hvordan få personen tilbake i jobben? Her er det viktig å komme i dialog med vedkommende for å best mulig kunne tilrettelegge arbeidsmengde og tid. Det er svært viktig og heller sette lista for lavt enn for høyt i en slik prosess!

Det å komme i dialog kan være en utfordring for mange. Hvordan henvende meg? Hva skal jeg si/spørre om? Nøl ikke med å søke hjelp i denne fasen. Bedriftshelsetjenesten kan kanskje bidra?

Noen bedrifter har sett faresignalene, og tar sine ansatte på alvor ved å leie inn ekstern kompetanse fra for eksempel psykologer. Det arbeides da forebyggende med ansatte gjennom bevisstgjørende kursing i grupper. Tilsvarende kursing/veiledning av ledere tilbys for å se hvordan bedriften kan optimalisere forholdene for å forebygge forekomsten av utbrenthet. Det er også mulig for bedrifter å knytte til seg kompetanse gjennom avtaler, slik at de ansatte og eller ledelsen har et lavterskeltilbud om veiledning og eventuelt behandling. Dette øker muligheten for å stoppe en negativ utvikling så tidlig som mulig.