Formler og faktaFormler og fakta

Din guide til effektiv styring og utvikling av bedriften.

Prøv gratis
Olav Fr. Perland
Partner i advokatfirmaet Wiersholm

Kapitalforhøyelse i aksjeselskap

Penger kan tilføres en bedrift på flere måter enn ved å generere overskudd fra driften.Konsernbidrag, aksjonærbidrag, fusjon, fisjon, stiftelse, gaver, opptak av lån og lignene. En kapitalforhøyelse i formell forstand omfatter imidlertid kun utvidelse av aksjekapitalen.
Forhøyelsen av aksjekapitalen kan enten skje ved at

  • Alt. 1: det tilføres ny egenkapital gjennom nytegning av aksjer fra nye eller eksisterende aksjonærer. Betegnes også emisjon (eller nyemisjon)
  • Alt. 2: andre deler av egenkapitalen omdisponeres til aksjekapital. Betegnes gjerne fondsemisjon

Fakta

Kapitalforhøyelser reguleres i hovedsak av aksjelovens kapittel 10.



 

En forhøyelse av aksjekapitalen, uansett om du velger alternativ 1 eller 2, kan bare skje på basis av vedtak i generalforsamlingen etter forslag fra styret. Det er mange ulike faktorer å ta hensyn til, og disse gir flere alternative måter å gjennomføre selve kapitalforhøyelsen på.

Nedenunder skal jeg gå nærmere inn på de viktigste begreper, problemstillinger og veivalg som gjelder for kapitalforhøyelser. 

Kapitalforhøyelse = økt aksjekapital

En kapitalforhøyelse er det samme som å utvide aksjekapitalen i et selskap

Fakta

En utstedelse av aksjer eller obligasjoner til et marked betegnes emisjon. Normalt skjer en kapitalforhøyelse ved utstedelse av nye aksjer og omtales derfor gjerne som en emisjon.
De som mottar obligasjoner eller aksjer kalles gjerne tegnere.
Ved nytegning tilføres det ny egenkapital til selskapet gjennom at det utstedes nye aksjer, og hvor hele den nye tilførte egenkapitalen går til forhøyelse av aksjekapitalen og eventuelt overkursfondet.

Den kursen som de nyutstedte aksjene selges til, kalles gjerne tegningskursen. Tegningskursen er den pris som faktisk skal betales pr aksje og reflekterer det markedet er villig til å betale (eventuelt det selger tilbyr). Tegningskursen kan være høyere enn den nominelle (pålydende) verdi av aksjen. Aksjen selges da med en overkurs, hvor overkursen er differansen mellom emisjonskursen og den pålydende verdien.

De som skyter inn kapitalen kalles tegnere, og disse får tildelt et antall nye aksjer i forhold til størrelsen på det innskuddet de bidrar med. Ved utstedelse av de nye aksjene utvides aksjekapitalen i selskapet med aksjenes samlede nominelle beløp (pålydende). Dersom tegningskursen på aksjene ved tegning er større enn det nominelle beløpet (pålydende), vil det overskytende nettobeløpet (etter fradrag av omkostninger) gå inn som en økning av overkursfondet, jfr aksjelovens § 10-12.

Ved en fondsemisjon forhøyes aksjekapitalen ved at det overføres kapital fra andre deler av egenkapitalen. Dette medfører enten at det utstedes nye aksjer til aksjonærene eller at aksjenes pålydende forhøyes. Dette er det særlige regler om i aksjelovens § 10-20 til § 10-23.

En fondsemisjon er med andre ord en ren bokføringstransaksjon uten at det tilføres ny kapital utenfra, i motsetning til nytegning (emisjon/nyemisjon) hvor det tilføres kapital utenfra. 

Aksjekapital er bunden egenkapital

Fakta

Bundet egenkapital = egenkapital som ikke kan benyttes til utdeling til aksjonærene uten først å tilby kreditorene dekning gjennom kreditorvarsel. For eksempel aksjekapital og overkursfond.
Fri egenkapital = egenkapital som kan benyttes til utdeling og andre disposisjoner til fordel for aksjonærene uten kreditorvarsel. 
Aksjekapitalen er bunden egenkapital. Dette innebærer at det er strenge begrensninger for muligheten til å benytte denne kapitalen til utdelinger til selskapets aksjonærer uten først å tilby dekning til kreditorene. Overkursfondet er imidlertid også bunden egenkapital. Dersom aksjonærene skyter inn mer enn økningen av aksjekapitalen (fordi emisjonskursen er høyere enn pålydende), så kan med andre ord heller ikke resten av pengene brukes fritt til utdelinger eller andre liknende disposisjoner til fordel for aksjonærene.

Selskapet står imidlertid fritt til å anvende innskutt aksjekapital og overkurs innenfor selskapets virksomhet, derunder til anskaffelse av omløps- og anleggsmidler. 

Ulike former for kapitalinnskudd

En tilførsel av kapital utenfra kan enten skje i form av kontanter, tingsinnskudd eller konvertering av gjeld 
En kapitalforhøyelse trenger ikke å innebære tilførsel av penger. En tilførsel av kapital utenfra kan enten skje i form av kontanter, tingsinnskudd eller konvertering av gjeld. I tillegg har du fondsemisjonen, som er en omdisponering av andre deler av egenkapitalen.

En kapitalforhøyelse kan gjøres som en av disse variantene, eller som en kombinasjon av disse:

Kontantinnskudd

Det normale er at det skytes inn kontanter som kapitalinnskudd. Det er også det som er aksjelovens normalløsning.

Tingsinnskudd

Det er likevel ingenting i veien for at andre eiendeler enn kontanter kan skytes inn. Dette kalles gjerne kapitalforhøyelse med tingsinnskudd. Et eksempel på dette er at en aksjonær skyter inn sin bil som deretter kan benyttes i selskapets virksomhet. Du kan også skyte inn en igangværende virksomhet. En forutsetning er at eiendelene kan balanseføres etter regnskapsloven, jfr aksjelovens § 10-12.

Konvertering av gjeld

En særlig form for tingsinnskudd har vi dersom tegneren benytter en fordring han har mot selskapet som kapitalinnskudd. En av selskapets kreditorer kan for eksempel inviteres til å tegne aksjer i selskapet. Da kan innskuddet skje i form av motregning. Dette kalles også for konvertering av gjeld til egenkapital. Slik motregning er imidlertid ikke tillatt med mindre det uttrykkelig fremgår av generalforsamlingens beslutning, jfr aksjelovens § 10-2.

Reglene om konvertering av gjeld tilsvarer reglene for tingsinnskudd.

Overføring fra overkursfond eller fri egenkapital (Fondsemisjon)

Tips

Deler av egenkapitalen er i aksjeloven verken eksplisitt angitt som bundet egenkapital eller fri egenkapital.
Ved fondsemisjoner skjer det ingen innbetaling av kapital fra tegnerne. Forhøyelsen av aksjekapitalen skjer ved overføring fra overkursfondet eller fra fri egenkapital.

Det kan være ulike grunner til å gjøre en fondsemisjon. Ved overføring fra fri egenkapital vil en fondsemisjon øke bunden egenkapital, men redusere fri egenkapital. Dette innebærer økt kreditorbeskyttelse, men redusert fleksibilitet for muligheten til å foreta utdelinger til aksjonærene. Man kan således få økt kredittverdighet. I andre tilfelle kan det være mer tekniske årsaker til at man ønsker å gjøre en fondsemisjon, for eksempel for å oppfylle minstekravene til aksjekapital (i henhold til aksjelovene av 1997) eller fordi man må ha aksjekapital av en viss størrelse for å kunne gjennomføre en fisjon i det forutsatte bytteforhold og samtidig oppfylle kravene til minste tillatte aksjekapital for det utfisjonerte selskap. 

Hvem kan tegne aksjer i kapitalforhøyelsen?

I aksjeselskap kan bare aksjonærene eller "bestemte navngitte personer" innbys til å tegne aksjene 

Fakta

Med personer forstås i lovsammenheng også juridiske personer - for eksempel selskap, enkeltmannsforetak, stat, kommune, fylkeskommune, stiftelse, dødsbo og lignende. 
La meg ta det enkleste først: fondsemisjon. En fondsemisjon er som tidligere beskrevet kun en intern omdisponering av egenkapital. Den er med andre ord kun rettet mot eksisterende aksjonærer og den endrer heller ikke den innbyrdes fordelingen mellom aksjonærene.

Ved nytegning av aksjer er det i utgangspunktet opp til selskapet selv å definere hvem som kan tegne aksjer. Det er imidlertid klare begrensninger i loven for hvordan dette kan gjøres.

Offentlige emisjoner

En offentlig emisjon innebærer at en ubestemt krets personer kan inviteres til å delta i kapitalforhøyelsen. Allmennaksjeselskap (ASA) har anledning til å foreta slike offentlige emisjoner.

I aksjeselskap (AS) kan imidlertid bare aksjonærene eller bestemte navngitte personer innbys til å tegne aksjene (jfr. aksjelovens § 10-1 første ledd). Aksjeselskap har med andre ord ikke adgang til å foreta offentlige emisjoner. 

Fortrinnsrett

Fakta

Med mindre annet er vedtatt av generalforsamlingen, vil eksisterende aksjonærene har fortrinnsrett til å tegne aksjer ved en kapitalforhøyelse (Ref. aksjelovens § 10-4). 
En emisjon i et aksjeselskap kan med andre ord rettes både mot eksisterende aksjonærer og nye tegnere. Lovens normalregel er imidlertid at eksisterende aksjonærer har fortrinnsrett til å tegne aksjer i en emisjon (se aksjelovens § 10-4 til § 10-6). Dette gjelder selv om også andre enn aksjonærene er navngitt som mulige tegnere.

Aksjonærene har etter hovedregelen en ubetinget rett til å tegne aksjer i emisjonen og få tildelt en andel av aksjene som utstedes som tilsvarer deres tidligere eierandel i selskapet. En aksjonær som for eksempel eier 5 % av aksjene før emisjonen, vil ha rett til å få tildelt minst 5 % av aksjene som utstedes i emisjonen.

Dersom noen aksjonærer ikke utøver sin fortrinnsrett til å tegne aksjer, vil deres fortrinnsrett gå over til de øvrige aksjonærene. Dersom flere andre aksjonærer ønsker å utøve denne fortrinnsretten, fordeles den innbyrdes mellom de utøvende aksjonærene i forhold til deres eierandeler. Alternativt kan styret beslutte at ubrukte fortrinnsrettigheter kan selges til inntekt for de aksjonærene som har rettighetene.

Aksjonærene kan kreve å få utstedt bevis for sin fortrinnsrett i tilknytning til en enkelt emisjon (Se aksjelovens § 10-6). Slike fortrinnsrettsbevis kan overdras til andre. Ettersom fortrinnsretten kan ha en selvstendig verdi, kan dette være en viktig økonomisk rettighet for aksjonærene.

Ved fortrinnsrettsemisjoner skal alle aksjonærer gis et særskilt varsel fra selskapet med opplysning om fortrinnsrettighetene, jfr aksjelovens § 10-1.

Dersom emisjonen er en fortrinnsrettsemisjon, skal tegningsfristen være minst to uker fra utsendelse av slik varsel som beskrevet ovenfor, jfr aksjelovens § 10-1

Rettet emisjon

Fakta

Rettet emisjon vil si at nytegning skjer ved at man henvender seg til bestemte personer og at aksjonærenes fortrinnsrett frafalles. 
Det er imidlertid mulig for generalforsamlingen å frafalle aksjonærenes fortrinnsrett (se aksjelovens § 10-5). En slik emisjon kalles en rettet emisjon.

Det kan være flere grunner til at bruk av aksjonærenes fortrinnsrett ikke er ønskelig:

  • Fortrinnsrettsemisjoner innebærer forholdsvis mange prosessuelle krav. Dersom det haster for selskapet å få inn kapital, kan det være ønskelig at aksjonærene ikke bruker sine fortrinnsrettigheter
  • Et annet eksempel der fortrinnsretten er uønsket, kan være når selskapet ønsker å få inn en ny strategisk investor som aksjonær. Da kan ikke aksjonærene utøve fortrinnsrettigheter til fortrengsel for investorens tegning
  • Når kapitalinnskuddet skal skje ved tingsinnskudd eller konvertering av gjeld er det ikke særlig praktisk med fortrinnsrettsemisjoner. Dette fordi eiendelene som skal benyttes som kapitalinnskudd spesifikt må angis i generalforsamlingens beslutning. I praksis vil ikke samtlige aksjonærer ha akkurat slike eiendeler som kan skytes inn
Frafall av aksjonærenes fortrinnsrett må fremgå særskilt av både styrets forslag og begrunnelse samt av generalforsamlingens beslutning, jfr aksjelovens § 10-3. Dette krever over 2/3 flertall av stemmene og kapitalen som er representert i generalforsamlingen, som er det samme flertallskravet som gjelder for selve kapitalforhøyelsen.

Dersom en emisjon rettes til flere enn 50 personer i det norske verdipapirmarkedet, må det også normalt utarbeides et prospekt i henhold til reglene i verdipapirhandelslovens kapittel 5. Dette prospektet skal offentliggjøres senest dagen før tegningsperioden begynner å løpe. Det gjelder flere viktige unntak fra denne plikten som fremgår av bestemmelsene i verdipapirhandelsloven. 

Beslutningsmyndighet og prosesskrav

En kapitalforhøyelse vedtas enten direkte av generalforsamlingen eller av styret etter fullmakt fra generalforsamlingen 

Fakta

Utvidelsen av aksjekapitalen er styrt av

En kapitalforhøyelse må være forankret i et vedtak i generalforsamlingen, og vedtaket i generalforsamlingen må være basert på forslag fra selskapets styre. Generalforsamlingen kan både beslutte kapitalforhøyelsen direkte, eller via fullmakt til selskapets styre, hvor styret eventuelt foretar den endelige beslutningen om kapitalforhøyelse.

Reglene og prosesskravene for dette er gitt av aksjelovens kapittel 10. Her er det beskrevet tre hovedmåter å gjennomføre prosessen på, basert på ulike kombinasjoner av de ovenstående punktene.

For nytegning er det to alternative fremgangsmåter:

Alt A: Nytegning av aksjer basert på vedtak i generalforsamlingen

Dette alternativet er regulert i aksjelovens § 10-1 til § 10-13. I hovedtrekk innebærer dette alternativet at:

  • Generalforsamlingen beslutter kapitalforhøyelsen etter forslag fra selskapets styre
  • Kapitalforhøyelsen gjennomføres med utstedelse av nye aksjer (med innbetaling i kontanter eller tingsinnskudd/konvertering av gjeld)
  • Som hovedregel har eksisterende aksjonærer fortrinnsrett til å tegne aksjer, men kapitalforhøyelsen kan også gjennomføres som en rettet emisjon hvor fortrinnsretten er frafalt

Alt B: Nytegning av aksjer basert på vedtak i styret etter fullmakt fra generalforsamlingen

Dette alternativet er regulert i aksjelovens § 10-14 til § 10-19. I hovedtrekk innebærer dette alternativet at:

  • Styret beslutter kapitalforhøyelsen etter fullmakt fra generalforsamlingen
  • Styrets beslutning må være basert på de rammer som er gitt av generalforsamlingens vedtak om styrefullmakt
  • Ellers som for alternativ A
For fondsemisjoner er det bare én mulig fremgangsmåte:

Alt C: Fondemisjon (omdisponering av andre deler av egenkapitalen til aksjekapital)

Dette alternativet er regulert i aksjelovens § 10-20 til § 10-23. I hovedtrekk innebærer dette alternativet at:

  • Generalforsamlingen beslutter kapitalforhøyelsen etter fullmakt fra selskapets styre
  • Kapitalforhøyelsen skjer i form av overføring fra andre deler av egenkapitalen til aksjekapital
  • Kapitalforhøyelsen er rettet kun mot eksisterende aksjonærer og endrer ikke den innbyrdes fordelingen mellom aksjonærene