Formler og faktaFormler og fakta

Din guide til effektiv styring og utvikling av bedriften.

Prøv gratis
Olav Fr. Perland
Partner i advokatfirmaet Wiersholm

Kapitalnedsettelse i aksjeselskap

Det er ulike grunner til at man ønsker å sette ned aksjekapitalen, for eksempel dekking av tap eller utdeling til aksjonærene. Hvilke rammer gis av aksjeloven?
Oppstillingen av EK er basert på aksjelovens inndeling, ikke regnskapslovens. Men flyttingen til pålydende egne aksjer er en ren regnskapsteknisk disposisjon. 
I aksjelovens §12-1 første ledd er det angitt fire formål som kapitalnedsettelse kan anvendes til:

  1. Dekning av tap
  2. utdeling til aksjonærene
  3. sletting av selskapets egne aksjer
  4. avsetning til frie fond


 

Dette er en uttømmende angivelse av hva nedsettelsesbeløpet kan anvendes til. De fire formålene kan imidlertid kombineres, slik at nedsettelsen for eksempel dels benyttes til utdeling til aksjonærene og dels benyttes til avsetning til frie fond.

Nedenunder skal jeg gå nærmere inn på de viktigste begreper, problemstillinger og veivalg som gjelder for kapitalnedsettelser. 

Kapitalnedsettelse = redusert aksjekapital

Fakta

En kapitalnedsettelse er det samme som å redusere aksjekapitalen i et selskap.
En kapitalnedsettelse betyr alltid at man enten må innløse enkeltaksjer eller redusere pålydende på samtlige utstedte aksjer. Dette er nødvendig for å få sammenhengen mellom aksjekapital, antall utstedte aksjer og aksjenes pålydende til å gå opp. Derrned er kapitalnedsettelse også en måte å slette aksjer på og å redusere aksjenes pålydende.

Sletting av aksjer kan for eksempel være nødvendig om man skal innløse en aksjonær fra selskapet. Nedsettelse av pålydende kan være ønskelig dersom man for eksempel ønsker å kunne foreta etterfølgende emisjoner til en lavere kurs enn (tidligere) pålydende. Det siste har sammenheng med at man ikke kan foreta emisjoner med tegningskurs lavere enn pålydende.

Av og til kan således også innløsning av aksjer eller reduksjon av aksjenes pålydende i seg selv være hensikten med nedsettelsen, men i så fall krever loven at det kombineres med ett av de tre formålene som er angitt ovenfor.

Det kan også tenkes at vedtektene inneholder bestemmelser som gir selskapet eller aksjonærene krav på innløsning i bestemte tilfeller, jf. aksjelovens § 12-7 første ledd. Dette kan gjelde tilfeller der enkeltaksjonærer kan kreve seg innløst på et visst tidspunkt eller at aksjonærer som stemmer imot viktige vedtektsendringer kan kreve seg innløst. 

Aksjekapital er bunden egenkapital

Fakta

Bundet egenkapital = egenkapital som ikke kan benyttes til utdeling til aksjonærene uten først å tilby kreditorene dekning gjennom kreditorvarsel. For eksempel aksjekapital og overkursfond.
 
Fri egenkapital = egenkapital som kan benyttes til utdeling og andre disposisjoner til fordel for aksjonærene uten kreditorvarsel. 
Aksjekapitalen er bunden egenkapital. Dette innebærer at det er strenge begrensninger for muligheten til å benytte denne kapitalen til utdelinger til selskapets aksjonærer uten først å tilby dekning til kreditorene.

Den bundne egenkapitalen skal tjene som en slags "kapitalbuffer" som skal sikre at kreditorene får dekning for sin gjeld.

Aksjekapitalen har oppstått enten ved (a) innskudd av kapital fra aksjonærene ved stiftelsen og eventuelt senere kapitalforhøyelser eller (b) ved fondsemisjon gjennom overføringer av kapital fra overkursfondet (innskutt kapital) eller fri egenkapital (opptjent kapital).

Aksjekapitalen skiller seg fra den øvrige bundne egenkapital ved at det er gjennom eierskapet til en andel av aksjekapitalen at aksjonærene gis innflytelse i selskapet. Aksjekapitalen i et selskap er alltid inndelt i et visst antall andeler; aksjer, jf. aksjelovens § 3-1 annet ledd. Andelene som hver utgjør én aksje er alltid like store. Det er gjennom sitt eierskap til aksjer at aksjonærene har stemmerett og andre organisatoriske og økonomiske rettigheter i aksjeselskapet. I utgangspunktet er slik innflytelse lik for hver enkelt aksje. En aksjonær som innehar flere aksjer vil imidlertid gjennom sitt innehav av flere aksjer få en forholdsmessig større innflytelse enn aksjonærer med færre aksjer.

Den verdimessige andelen av aksjekapitalen som hver aksje representerer kalles aksjenes pålydende. Aksjenes pålydende fremkommer ved å dividere selskapets aksjekapital med antall utstedte aksjer. I et selskap med en aksjekapital på kr. 100.000,- og 100 utstedte aksjer vil hver aksje ha pålydende på kr. 1.000,-. 

Ulike former for kapitalanvendelse

Fakta

Tillatte formål i følge Aksjeloven § 12-1:
  1. Dekning av tap
  2. Utdeling til aksjonærene
  3. Sletting av selskapets egne aksjer
  4. Avsetning til frie fond

Aksjeloven angir hvilke formål nedsettelse av aksjekapitalen kan tjene. Kapitalnedsettelse kan ikke foretas for andre formål enn det som er angitt i Aksjeloven § 12-1, se liste i margen.

En kapitalnedsettelse kan gjøres som en av disse variantene, eller som en kombinasjon av disse:

1. Dekning av tap

Med dekning av tap menes dekning av tap som fremkommer av balansen som "udekket tap" eller som foretas ved ordinær generalforsamling som en årsoppgjørsdisposisjon ved negativt årsresultat for foregående regnskapsår. Tapet skal beregnes på grunnlag av godkjent årsregnskap for siste regnskapsår eller en mellombalanse fastsatt og revidert etter reglene for årsregnskapet, jf. aksjelovens § 12-2 første ledd.

Aksjeloven § 12-1 forutsetter imidlertid at det bare er "tap som ikke kan dekkes på annen måte" som kan dekkes ved nedsettelse av aksjekapitalen. Dette innebærer at dersom man har tilgjengelig fri egenkapital eller overkursfond, skal dette benyttes før man eventuelt kan dekke resterende tap ved nedsettelse av aksjekapitalen. Dette skyldes at aksjekapitalen ansees som selskapets "kjernekapital" som sist skal benyttes til eventuell tapsdekning.

Dersom nedsettelsesbeløpet skal benyttes til dekning av tap, har selskapet anledning til å foreta kapitalnedsettelsen uten å gjennomføre kreditorvarsel. 

2. Utdeling til aksjonærene

Fakta

Utdeling kan foregå blant annet i
  • Kontanter
  • Tingsuttak
  • Ettergivelse av aksjonærenes gjeld til selskapet

Et praktisk viktig formål med kapitalnedsettelse er å foreta utdelinger av kapital til selskapets aksjonærer. Dette kan være en alternativ fremgangsmåte til å utdele utbytte. Hovedforskjellen fra utbytter er at man ved utbytter bare kan dele ut kapital innenfor den fri egenkapital, mens man ved kapitalnedsettelser også kan foreta utdelinger av aksjekapitalen (som del av den bundne egenkapitalen). Man kan altså dele ut en større del av selskapets kapital ved å foreta kapitalnedsettelser enn ved utbytter. Til gjengjeld er prosessen mer omfattende og tidkrevende ved kapitalnedsettelser enn ved utbytteutdelinger.

Utdelinger skal som utgangspunkt foretas med et likt beløp pr aksje. Avvik fra dette kan bare skje dersom det følger av vedtektene (for eksempel med en egen klasse av såkalte preferanseaksjer med fortrinnsrett til utdelinger) eller samtlige av selskapets aksjonærer uttrykkelig samtykker i det enkelte tilfelle. Det er altså ikke adgang til å la noen aksjonærer få utdelinger mens andre ikke får det, med mindre de som ikke får utdeling uttrykkelig samtykker til det.

Utdelinger skal skje ved overføring av kontanter til aksjonærene. Utdeling kan imidlertid også skje ved at andre eiendeler og rettigheter overføres til aksjonærene (såkalt tingsuttak), men dette forutsetter at samtlige aksjonærer samtykker til slik utdeling av tingsuttak. Ingen aksjonærer kan tvinges til å få sine økonomiske rettigheter i selskapet avspist med annet enn kontanter. I spesielle situasjoner har selskapet også rett til å motregne utdelingen med aksjonærens gjeld.

Ved nedsettelse av aksjekapitalen kan det deles ut et større beløp enn det nominelle beløp aksjekapitalen settes ned med. Hvor stor beløp som til sammen kan utdeles, begrenses av bestemmelsen i aksjelovens § 12-2

3. Sletting av selskapets egne aksjer

En kapitalnedsettelse kan også skje for å innløse selskapets beholdning av egne aksjer (aksjer som de eier i seg selv), ervervet i medhold av bestemmelsene om dette i aksjelovens kapittel 9

4. Avsetning til frie fond

Tips

Det motsatte av avsetning til frie fond er fondsemisjon - å overføre kapital fra fri til bunden egenkapital. 
Det siste alternativet er at kapitalnedsettelsen gjennomføres for å foreta avsetninger til frie fond. Slike frie fond vil da inngå som en del av selskapets frie egenkapital og kan anvendes etter generalforsamlingens nærmere beslutning på et senere tidspunkt. Dette er således en måte å overføre kapital fra bunden til fri egenkapital.

Hovedformålet med overføring til frie fond vil nettopp være å øke selskapets fri egenkapital. Dette vil øke grunnlaget for å foreta disposisjoner som krever frie egenkapital, for eksempel utbytte, konsernbidrag, kjøp av egne aksjer og kreditt til selskapets aksjonærer.

Avsetninger til frie fond ved kapitalnedsettelser skal regnskapsmessig balanseføres under "innskutt egenkapital" som "annen innskutt egenkapital", men regnes i forhold til beregningen av "fri egenkapital" i aksjelovens § 8-1 som en del av "annen egenkapital". 

Hvor mye kan kapitalen settes ned med?

Det er enkelte viktige begrensninger i aksjeloven for hvor mye kapitalen kan settes ned med og hvor mye som kan utdeles i forbindelse med en kapitalnedsettelse. 

Minste tillatte aksjekapital som absolutt begrensning

I henhold til aksjelovens § 3-1 finnes det et minstebeløp for den aksjekapital et aksjeselskap skal ha. Det betyr at man ikke har lov til å sette ned aksjekapitalen til under det beløpet. Dette er en absolutt begrensning som det ikke finnes unntak fra. 

Kravet om forsvarlig egenkapital

Aksjelovens § 3-4 krever at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital som er forsvarlig i forhold til virksomhetens omfang og risiko. Man kan derfor ikke beslutte kapitalnedsettelser hvis det vil medføre at selskapets egenkapital ikke lenger vil være forsvarlig etter nedsettelsen. Vurderingen er reelt sett bare relevant ved utdelinger til selskapets aksjonærer. Ved dekning av tap, avsetning til frie fond og sletting av egne aksjer vil ikke den samlede egenkapitalen endres.

Når det gjelder styrets handlingsplikt i aksjelovens § 3-5, som også kan utløses dersom egenkapitalen blir mindre enn halvparten av aksjekapitalen, vil en reduksjon av aksjekapitalen til for eksempel dekning av tap (som ikke endrer egenkapitalen) kunne medføre at egenkapitalen igjen blir større enn halvparten av aksjekapitalen. 

Begrensninger ved tapsdekning

Dersom kapitalnedsettelsen skal benyttes til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte, begrenses adgangen til å foreta kapitalnedsettelser av aksjelovens § 12-2. Dekning av tap kan ikke gjelde et større beløp enn det som fremgår som tap av selskapets godkjente og reviderte årsregnskap for siste regnskapsår. Alternativt kan man benytte en mellombalanse som er ført, godkjent og revidert på samme måte som for årsregnskapet. 

Begrensninger ved utdelinger og avsetning til frie fond

Ved utdeling til selskapets aksjonærer eller til avsetning til frie fond, kan ikke beløpet være større enn at det fortsatt er balansemessig dekning for den gjenværende bundne egenkapitalen, jf. aksjelovens § 12-2. Dette skal sikre kreditorene at kapitalnedsettelsen ikke gjør for stort innhugg i den bundne egenkapitalen. Kreditorene skal være sikret en viss "kapitalbuffer" i gjenværende bunden kapital.

Hvis man bare ønsker å dele ut eller avsette et beløp som tilsvarer det beløpet man reduserer aksjekapitalen med, volder dette ikke noe større besvær med mindre selskapet har udekket tap som ikke dekkes av fri egenkapital.

Har selskapet udekket tap som medfører at deler av den bundne egenkapital er "tapt", innebærer kravet til kapitalmessig dekning av gjenværende bunden egenkapital at den tapte delen av den bundne egenkapital eventuelt må dekkes (gjennom nedsettelse av overkursfond og/eller aksjekapitalen til tapsdekning) før eller samtidig med at man foretar utdelinger eller avsetninger.

Har selskapet ikke "tapt" deler av den bundne egenkapitalen, vil ikke kravet til dekning for gjenværende bundne egenkapital innebære noen reell begrensning, så fremt man ikke ønsker å dele ut mer enn nedsettelsesbeløpet. Dette kan illustreres med følgende eksempel: 

Eksempel

Selskap A ønsker å dele ut 100 tusen til sine aksjonærer ved nedsettelse av aksjekapitalen. Balansen ser slik ut før kapitalnedsettelsen (tall i tusen kroner):
Eiendeler
 
 
Egenkapital og gjeld
 
AM
100
 
Gjeld
100
OM
200
 
Aksjekapital
200
Total
300
 
 
300

Etter nedsettelsen, vil balansen se slik ut:
Eiendeler
 
 
Egenkapital og gjeld
 
AM
100
 
Gjeld
100
OM
100
 
Aksjekapital
100
Total
200
 
 
200

Det er fortsatt dekning i balanse for gjenværende aksjekapital på 100 ved at gjenværende eiendeler (200) minus gjeld (100) er (minst) 100.

Regelen i aksjelovens § 12-2 åpner imidlertid også for at man kan dele ut et større beløp enn det aksjekapitalen nedsettes med, dersom det etter nedsettelsen fortsatt er dekning for den gjenværende bundne egenkapitalen. I prinsippet innebærer dette at man kan dele ut nedsettelsesbeløpet med tillegg av den delen av egenkapitalen som overstiger bunden egenkapital. Med bunden egenkapital menes i denne sammenheng slik kapital som ikke kan utdeles som utbytte i henhold til aksjelovens § 8-1. For enkelhets skyld (dog litt upresist) kan vi si at man i alle fall kan dele ut nedsettelsesbeløpet pluss fri egenkapital. Dette kan illustreres med følgende eksempel:

Eksempel

Selskap B ønsker å dele ut kapital til sine aksjonærer ved nedsettelse av aksjekapitalen. Balansen ser slik ut før kapitalnedsettelsen (tall i tusen kroner):
Eiendeler
 
 
Egenkapital og gjeld
 
AM
100
 
Gjeld
100
OM
300
 
Aksjekapital
150
 
 
 
Fri EK
150
Total
400
 
 
400

Her vil selskap B kunne dele ut inntil 270. Det tilsvarer hva aksjekapitalen kan nedsettes med på 120 (gjenværende må være minst 30) med tillegg av egenkapital utover gjenværende bundet egenkapital med 150. Etter nedsettelsen, vil balansen i så fall se slik ut:
Eiendeler
 
 
Egenkapital og gjeld
 
AM
100
 
Gjeld
100
OM
30
 
Aksjekapital
30
Total
130
 
 
130

Det er fortsatt dekning i balanse for gjenværende aksjekapital på 30 ved at gjenværende eiendeler (130) minus gjeld (100) er (minst) 30.
Her vil nedsettelsen av aksjekapitalen være på 120, mens totalt utdelt beløp er 270. Slik merutdeling er det altså adgang til så lenge man holder seg innenfor begrensningene i aksjelovens § 12-2.

Hadde man i eksempelet ovenfor i stedet besluttet å dele ut 290, ville det ikke vært dekning for gjenværende bundne egenkapital. Det kan illustreres i følgende eksempel:

Eksempel

Når det ikke er dekning for gjenværende bundne egenkapital får en følgende balanse etter utdelingen:
Eiendeler
 
 
Egenkapital og gjeld
 
AM
100
 
Gjeld
100
OM
  10
 
Aksjekapital
30
 
 
 
(underdekning)
 -20
Total
110
 
 
110

Vi ser at eiendelene (110) minus gjeld (100) gir en dekning (10) som ikke tilsvarer den gjenværende bundne egenkapitalen - aksjekapitalen (30). Det er således en underdekning i bunden egenkapital (-20). En slik utdeling ville derfor vært ulovlig.

Et særlig problem oppstår dersom man skal foreta tingsuttak. Da oppstår spørsmålet om eiendelene som deles ut skal verdsettes til virkelig eller bokført verdi. Dette er regulert i aksjelovens § 3-6 som innebærer at det er bokførte verdier som skal legges til grunn ved beregningen av verdien av tingsuttaket.

Ved beregningen av dekningen av gjenværende bunden egenkapital skal balansen i henhold til det godkjente årsregnskapet for siste regnskapsår legges til grunn. Alternativt kan man i perioden fra årsskiftet inntil ordinær generalforsamling legge til grunn en mellombalanse utarbeidet, godkjent og revidert etter samme regler som for årsregnskapet. Balansedatoen kan i så fall ikke ligge lenger tilbake enn seks måneder forut for generalforsamlingens beslutning om kapitalnedsettelse.

Støtte