Artikkelen er tidligere publisert i InnkjøpsNytt nr. 2, 2006 og i Finansavisen 23.4.2006

Store tap, feilinformasjon, økonomisk kriminalitet og mistanke om korrupsjon har ført til et sterkere fokus på eierstyring og selskapsledelse. Tilliten til at revisjonsfirmaene gjør jobben sin med full uavhengighet og integritet er svekket. Styret kan ikke lenger lene seg på at regnskapet er revisors ansvar, men må selv aktivt søke informasjon for å forsikre seg om at regnskapene gir et korrekt bilde. Styret spiller en nøkkelrolle i å skape tillit hos aksjonærer, ansatte, kunder og samarbeidspartnere. I så måte er konkursen i Sponsor Service et tankevekkende eksempel.

Etiske retningslinjer

God timing og sterke relasjoner med idretten og næringslivet var lenge en vinneroppskrift for Sponsor Service. Selskapet pleide sine kontakter hos avtalepartnere, og ansatte også ledende representanter for avtaleparter i sitt eget selskap etter at kontrakter var inngått. Om dette førte til etikkdiskusjoner i styret vites ikke, men heller ikke eksternt var det mange som satte spørsmålstegn ved forretningsetikken i selskapet.

Luftige visjoner og kreativ regnskapsførsel

Sponsorservice sine visjoner ble stadig mer ambisiøse og i 2001 kunngjorde konsernsjef Terje Bogen at selskapets omsetning skulle passere en milliard i løpet av året. Verken pressen, investorer eller samarbeidspartnere ante den gang at denne målsetningen baserte seg på kreativ regnskapsførsel. I ettertid viste det seg at Sponsor Service førte opp hoveddelen av inntektene for flerårige kontrakter ved kontraktsinngåelse, mens kostnadene ble fordelt jevnt over kontraktsperioden. Dette innebar at selskapet i realiteten levde kraftig på forskudd. Selskapet førte også inntekter etter bruttoprinsippet - det vil si at de ikke bare førte til inntekt det selskapet selv tjente i provisjoner, men også det som skulle formidles videre til sponsorobjektene. I følge Økokrim ble det også inntektsført kontrakter som ikke ble inngått. Disse regnskapstallene gav i sin tur grunnlag for utbetaling av store bonuser til ledelsen i Sponsor Service.

Boblen sprekker

11. september medførte et tilbakeslag både for næringslivet og sponsorbransjen, men rammet Sponsor Service spesielt hardt fordi regnskapsførselen representerte en tidsinnstilt bombe. Hvis kontraktinngåelsen ett år ble dårlig, ville det få dramatiske konsekvenser for regnskapene ettersom hoveddelen av inntekter fra løpende avtaler allerede var inntektstført.

I 2002 kom det tegn på at alt ikke var som det skulle være i Sponsor Service. Anslag for årsregnskap for 2001 viste et påfallende avvik i forhold til selskapets prognoser i januar 2001. NRK sa opp avtalen om salg av sponsorplakater grunnet mislighold, og store aksjonærer solgte seg ned på grunn av usikkerhet om selskapets økonomi. I begynnelsen av 2003 ble selskapet slått konkurs og bostyret og Kredittilsynet startet granskningen av Sponsor Service sine disposisjoner og revisors rolle. Økokrim mener at ledelsen i Sponsor Service sørget for en systematisk feilinformasjon både til styret og omverdenen, og har tiltalt Terje Bogen og tidligere økonomidirektør Mark Sjuve for grovt bedrageri. Revisjonsselskapet Ernst & Young fikk flengende kritikk for sin håndtering av saken fra Kredittilsynet i forhold til revisors rolle, habilitet og moral.

Styrets ansvar

Det må betegnes som en styreskandale at et så kompetent styre har latt seg lure av administrasjon og revisorberetninger uten at et eneste av styremedlemmene klarte å stille de nødvendige spørsmål. I forhold til et selskaps eiere, kreditorer, ansatte og leverandører er regnskapet og årsberetningen det helt sentrale og ofte det eneste dokument som skal danne grunnlag for en forståelse av selskapets situasjon. Hvis man ikke kan stole på dette, faller en vesentlig del av berettigelsen for å opprettholde virksomheten bort.

I ettertid er det lett å se at alarmklokken burde ha ringt tidligere. Styret i Sponsor Service gikk fri fra erstatningssøksmål, men håndteringen av saken bør være en kraftig vekker i forhold til styrets ansvar og rolle i forhold til etikk, informasjon og kontroll/revisjon. Spesielt kan det være grunn til å trekke frem noen punkter fra Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse:

Om dette er tilstrekkelig for å unngå nye finansskandaler er uvisst, men økt bevissthet rundt disse temaene i styrene vil være et skritt i riktig retning.