Deler av denne artikkelen ble presentert i et foredrag på El- og IT-forbundets møte om outsourcing og offshoring på Gardermoen 17. november 2004. Artikkelen er tidligere publisert på www.digi.no, 22. november 2004.

Gradvis vil både IT-markedet og IT-aktørene flyttes over til Asia. Resultatet blir billigere og bedre IT-produkter. Det vil vi alle kunne tjene på.

Informasjonsteknologien er internasjonal i sin karakter og utbredelse. Men samtidig er ikke teknologien "nøytral". Den påvirker det samfunn og den sosiale sammenheng den brukes i. Men den påvirkes også av det samme samfunn. Teknologiutvikling og -anvendelse skjer derfor ikke i et vakuum.

Dette er en sentral tese hos den spanske sosiologen Manuell Castells som har skrevet et trebindsverk om informasjonsalderen. Viktigst er The Rise of the Network Society.

Som eksempel på Castells hypotese kan vi se på norske forhold. I Norge var man i begynnelsen av 1960-årene sterkt opptatt av nye ledelsesteorier som medarbeidernes innflytelse over egen arbeidssituasjon, og at effektiv arbeidsutførelse var avhengig av et samspill mellom organisasjon, struktur og brukermedvirkning. Dette førte til sterk satsing på organisasjonsutvikling som eget fagområde. Dette var et typisk norsk fenomen, men også med nedslagsfelt i Sverige.

Da edb for alvor ble innført i norske bedrifter, fikk denne tankegangen avgjørende innflytelse både på utvikling og anvendelse av IT. Innenfor fagområdet systemutvikling ble tverrfaglighet et sentralt element. Ikke minst ble Børje Langefors bok Theoretical Analysis of Information Systems en bibel for systemutvikling, som også satte spor etter seg internasjonalt.

Dette fikk en rekke konkrete former: Arbeidsmiljølovens krav om brukermedvirkning er ett eksempel; kurset "IT og samfunn" på informatikkstudiet på Universitetet i Oslo et annet. Tandbergs ergonomiske terminaler som de første i sitt slag i verden, var et annet uttrykk. For ikke å snakke om Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahls objektorienterte programmeringsspråk Simula, som hadde sitt utgangs nettopp i den sosiale tenkning: IT formes av de sosiale omgivelser det skal brukes i, like mye som IT kan forme den sosiale bruken.

Et annet eksempel fra vår tid er mobiltelefonen. Ingen annen teknologi har vel på så kort tid endret menneskers adferdsmønster og sosiale relasjoner. Og i langt flere lag av befolkningen enn man trodde for få år siden. Flipp-telefoner og mobilkameraer er like mye et resultat av en teknologisk utvikling som av endret sosial adferd hos kundene.

Vi kan nå bruke Castells teori til å kaste blikk inn i fremtiden. Hvis vi tar et fugleperspektiv og spør oss: Hvordan vil sosiale og kulturelle elementer bidra til teknologiutviklingen i de neste 20-30 år? Her er et tenkelig svar:

Det er et faktum at IT-teknologien de første 50 år i hovedsak har vært et fenomen for den vestlige verden, navnlig USA og Vest-Europa. Teknologien har utviklet seg i takt med den sterke økonomiske utvikling i disse områdene, og blitt tilpasset den sosiale og kulturelle sammenheng som preger den vestlige verden.

I de neste 20 til 30 år vil dette bli vesentlig endret. Markedet for teknologibruk i de vestlige landene er i ferd med å "stagnere". Markedet vil øke med kun 6 prosent per år i de nærmeste årene ifølge analysebyrået IDC. Veksten vil komme i helt andre områder av verden.

Viktigst er selvfølgelig Asia. Her har vi allerede hatt en sterk utvikling på enkelte områder og i enkelte land allerede. Japan ledet an med robotteknologi og forbrukerelektronikk i 1970-årene og minnebrikker i 1980-årene, begge deler som en konstant trussel for amerikansk IT-industri. Senere fikk vi en sterk økonomisk utvikling i Sydøst Asia (Singapore, Malaysia) samt i Taiwan og Syd-Korea med sterke IT-industrielle miljøer.

Men dette er tross alt begrensede markedsområder. Men viktigst av alt: Dette er områder som i alle fall delvis er preget av den vestlige kultur.

Nå kommer India og spesielt Kina for fullt. De alene representerer en tredel av jordens befolkning - eller et tre til fire ganger så stort marked som USA og Vest-Europa til sammen. Det skyldes selvsagt den sterke økonomiske vekst i hele denne regionen som en forventer vil spre seg utover hele det asiatiske kontinent.

Disse er sosialt, kulturelt og befolkningsmessig helt forskjellig fra vesten. De har lavere utdanning, større fattigdom, det meste av befolkningen er boende utenfor byene, de har andre kulturelle og religiøse mønstre, det er enorme avstander, og generelt sett en helt annen tradisjon og miljø.

I tillegg innebærer oppløsningen av Sovjetunionen at et nytt stort marked i Øst-Europa har åpnet seg opp. Både Russland, de baltiske landene, men også flere av landene i den sentrale og sydøstlige del av Europa har i dag en sterk økonomisk utvikling, og tilsvarende satsing på IT. Deres kultur har likheter, men også ulikheter med den vestlige verden. Men den viktigste forskjellen er satsingen på en økonomisk politikk preget av en ekstremt orientert markedsøkonomi som ikke finner sitt sidestykke i vesten.

Det er altså store markeder som vil åpne seg (India, Kina, Russland, Øst-Europa). Men dette er ikke modne og avanserte markeder slik den vestlige verden er. Det er - sett med vestlige øyne - primitive samfunn som mangler den grunnleggende teknologiske infrastruktur. Det er tilstrekkelig å peke på den dårlige utbyggingen av telekommunikasjon. Her er det ikke ADSL som er løsningen (altså få mer informasjon ut av kobbertråden), men å hoppe rett over flere generasjoners teknologi - fra kobber til fiber.

Så ikke nok med at markedene er større rent befolkningsmessig, men de starter fra et svært lavt nivå, med en hurtig voksende, og stadig mer kjøpekraftig, middelklasse. Det er med ord enorme potensialer som vil kunne utløses de nærmeste tiårene. IDC regner med en årlig vekst på 11 prosent, nær det dobbelte av USA og Europa, de nærmeste årene - og da til et tre til fire ganger så stort befolkningsmarked.

Hvilke konsekvenser vil dette få for de nåværende ledende IT-aktørene, for hvordan teknologiutvikling blir, og for hvordan den anvendes?

IT-bransjen ligger i dag i hovedsak i USA. Europeerne forsøkte å bygge opp en egen IT-industri i 1960- og 1970-årene, men de forsvant med minimaskinene. I dag er det bare det tyske programvareselskapet SAP, og mobilprodusentene Ericsson og Nokia som betyr noe i verdenssammenheng. I tillegg har vi selvfølgelig betydelig IT-, mobilindustri og ikke minst forbrukerelektronikk i Asia.

For det første vil de tradisjonelle (vestlige) IT-selskapene bli utsatt for sterk konkurranse fra nye og til nå helt ukjente og ennå ikke skapte IT-selskaper, særlig i Kina og India. Dette ser IT-aktørene. Alle amerikanske og europeiske IT-bedrifter ser nå på særlig Asia som et nytt stort marked, og har i flere år allerede hatt en tilstedeværelse der. Microsoft, IBM, Cisco, Intel, SAP og så videre satser enorme ressurser på markedsføring, tilstedeværelse og rekruttering.

Men det er ikke sikkert det vil hjelpe dem. For markedsmessig vil det ventelig bli store endringer:

I sum - teknologien vil bli billigere, enklere å bruke, og ha flere funksjoner. Ikke så dumt sett fra et forbrukerperspektiv selv når en bor i den vestlige verden.

Men det vil også bety at konkurransen vil bli hardere. Det vil bli konkurrert stadig sterkere på pris (kostnader) og innovasjon (nye funksjoner og forretningsmodeller). Når en også tar i betraktning at teknologien er en innsatsfaktor i tradisjonelle industribedrifters og servicenæringers egen konkurransekraft, kan dette til syvende og sist føre til at asiatiske bedrifter innen nesten ethvert område kan bli mer konkurransedyktige enn tilsvarende amerikanske og europeiske: Kostnadene for viktige innsatsfaktorer blir lavere, mens bedriftenes evne til å utnytte dem til egen fordel blir større.

Kilder:

Manuell Castells: The Rise of the Network Society, Blackwell, 2000, oppdatert utgave.

Se også Carlota Perez: The Technological Revolutions and Financial Capital - The Dynamics of Bubbles and Golden Ages, Edward Elgar, 2002.

For utviklingen i Asia se C. K. Prahalad: The Fortune at the Bottom of the Pyramid, Wharton School Publishing, 2004.